Arnhild Lauveng har siden debuten med selvbiografien I morgen var jeg alltid en løve (2005) oppnådd stor suksess som faglitterær forfatter og foredragsholder. Dette er hennes fjerde bok, og temaet er ungdom og psykisk helse.

De aller fleste problemer du opplever som ungdom, går over av seg selv. Kjærlighetssorg. Lange skoledager og tøffe prøver. Krangling med foreldre og konflikter med venner. Det er det som er å være levende. Noen veldig vanskelige ting som skjer. Og noen fine.

Men av og til tar vanskelighetene over. Noen ganger har man det så forferdelig vondt, over tid, og uten å vite hvorfor, at man ikke lenger klarer å gjøre det man pleier å gjøre, som å gå på skolen eller være med venner. Det vonde går ikke over selv om man snakker med foreldre, venner eller andre man stoler på, eller kanskje det slett ikke går an å snakke med noen om det som er vondt, og at det er en del av problemet. Da trengs det mer hjelp.

Første del av boken består av fortellinger om ungdom, og mange av dem har ganske dårlig psykisk helse når vi møter dem. De har opplevd ting som har gjort dem syke, eller de har det bare fryktelig vondt uten at de helt vet hvorfor eller hva de skal gjøre med det. I den siste delen av boka finner du mange faktaopplysninger: om psykisk sykdom, om hvem som kan hjelpe når man får problemer, om taushetsplikt og om mye annet.

Arnhild Lauveng er spesialist i klinisk samfunnspsykologi.