Omtale fra forlaget
I år feirer Island hundre års selvstendighet, og Thorleif Dahls Kulturbibliotek markerer dette med en nyoversettelse av Njåls saga, som av mange regnes som den viktigste av alle islendingersagaene. Denne nyoversettelsen gjengir for første gang på norsk håndskriftet Reykjabók fra 1300 i sin helhet med alle skaldrestrofene, rettshandlingene og genealogiene.
Handlingen utspiller seg på Island ca. år 1000. I første del blir Gunnar Håmundsson fra Lidarende gift med den egenrådige Hallgerd. Gunnars venn og rådgiver er den kloke Njål på Bergtorskvål, som er gift med Bergtora. Det er de to kvinnene som setter konfliktene i gang. De får folk drept og egger mennene til hevn, men Gunnar og Njål blir alltid forlikt.
I annen del fortsetter stridighetene. Njål og hans sønner blir brent inne på Bergtorskvål og Bergtora følger sin mann i døden. Siste del handler om brannstifterne og Kåre Solmundsson, Njåls svigersønn. Verket avsluttes ved at Kåre forlikes med Flose, brannstifternes anfører, og gifter seg med Hildegunn, Floses brordatter.
Njåls saga forteller om vennskap, kjærlighet og sterke bånd mellom slektninger; om stolthet, forakt og blodhevn; om identitet og tilhørighet til landet og gården. Den forteller også om store politiske og ideologiske endringer, som religionsskiftet på Island. Menneskeskildringen er sterk og nyanserik. Gunnar fra Lidarende, Hallgerd, Bergtora og ikke minst Njål fremtrer som levende og fengslende skikkelser.
Njåls saga er oversatt fra islandsk av Jon Gunnar Jørgensen, professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo, som også har skrevet et fyldig etterord. Forordet er skrevet av Stefka Eriksen, forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning.
Njåls saga er den første tittelen i Thorleif Dahls Kulturbiblioteks nye klassikerserie, som presenterer noen av kulturhistoriens viktigste verker i ny oversettelse.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788203363504
EAN 9788203363504
Serier Thorleif Dahls kulturbibliotek Islendingesaga
Omtalt tid Vikingtiden
Språk Bokmål
Sider 395
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Når ein les om all denne drepinga på Island, så kan ein undrast over at der trass alt har ovelevd mange nok menneske til å stable på beina eit fotballag. Samstundes så synest det ikkje så underleg at eit fotballag frå Island er mellom dei mest hardtarbeidande og oppofrande ein har sett.
Men attende til boka, den fortel ei dramatisk ættesoge som strekker seg over nokre få generasjonar. Dei som fortalde, og dei som seinare skrev ned desse sogene la stor vekt på at det blei gjort greie for identiteten til personane dei handla om. I mangel av personnummer så får ein derfor ei utlegning om slektstreet til dei involverte, kanskje også ispeidd nokre anekdoter. Det forunderlege er at etter side opp og side ned med slektshistorie, så dukkar det opp korte handlingsmetta avsnitt. Her kan dei mest dramatiske hendingar, som isolert sett burde kunne vere stoff til ein eigen mursteinsroman, bli nøkternt redusert til nokre få korthogde linjer. Aner ein ein slags barsk «understatement-humor» bak desse framstillingane?
Enkelte av hendingane er av slik karakter at det er freistande å tenke at dei har blitt overdrivne gjennom muntlege overleveringar. Her tenker eg kanskje spesielt på nokre av bragdene til Skarphedin. Meir lit kan ein kanskje feste til skildringane av rettspraksisen på Island på denne tida. Dette var tidvis fornøyeleg lesing, sjølv for ein som ikkje er spesielt interessert i jus. Taktikken med å trenere rettssaker ved å vise til formelle feil er visst ikkje noko ein har kome på i nyare tid.
Islandske ættesagaar har nok ikkje blitt nokon ny favorittgenre med denne boka, men det var likevel grei og interessant lesnad. Om ikkje anna så kan det vere bryet verdt å lese den for å minne seg på at haldningane våre til hemn og drap har betra seg litt dei siste tusen åra.
Han varslar mannfall
den vide veven,
frå fælslege duken
blodet dryp;
no heng han oppe
hærmannsveven,
grå av spjut,
i galgenrenninga
trær dei. møyane,
blodige trådar.
Rend er veven
med varme tarmar,
og hardt er han tøygd
med mannehovud.
Til skaft er bruka
bloddregne spjut.
Jarn er på teinen,
piler til rælar.
Med sverd skal vi slå
sigersveven.
"Kvar ber det av, Skarphedin?"
"Ut og leita etter sauene dine."
"De trong ikkje vera væpna om det var det de skulle," seier Njål, "det er vel noko anna som er ærendet."
"Kjem vi ikkje over sauene," seier han, "skal vi fange laks, far."
De gikk sydover fra Tverfjell og fant noen sauer som var sky av seg, og drev dem nordover mot fjellet; sauene kom seg opp der og ble borte for dem. Da bar den ene ondord mot den andre, og Tjostolv sa til Glum at der ikke var makt i han til noe, bortsett fra å velte seg på maven til Hallgerd.
Gissur spør: Var Gunnar heime? Torgrim svarar: det lyt de sjølve finne ut, men det veit eg, at atgeiren hans var heime. Så seig han daud ned.
Stutt stund gledest hand av hogg
141 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketFra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste
Anbefalt historisk litteratur. For det meste faglitterære utgivelser.
Man låner eller kjøper bøker som blir liggende i hyllen, fordi man ikke finner tid. Men i bakhodet har man at man vil lese dem ferdig i ferien. Enkelte av bøkene har man kanskje også begynt på, men så blir man avbrutt.
Noe som går igjen i listen min er at det er slike omfattende verk som man trenger tid til å tenke igjennom, eller det er omfattende oppslagsverk.