Ned til hundene
av Helle Helle (forfatter) og Trude Marstein (oversetter).
Oktober 2009 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En kvinne med rullekoffert går av bussen et sted på Sjælland. Hun er en forfatter som har forlatt sin mann og leter etter et godt sted å gråte. John og Putte, to vennlige fremmede, tar henne med hjem og innlosjerer henne på hjørnesofaen i stua. John og Puttes liv er på en og samme tid trygt og fremmed. Og det rommer en historie, som bare langsomt avsløres for kvinnen med rullekofferten.
Omtale fra forlaget
En kvinne med rullekoffert går av bussen et sted på Sjælland. Hun er en forfatter som har forlatt sin mann og leter etter et godt sted å gråte. John og Putte, to vennlige fremmede, tar henne med hjem og innlosjerer henne på hjørnesofaen i stua.
John og Putte sliter begge med whiplash etter en bilulykke og må klare seg med småjobber. De passer hundene til Puttes onkel, mens han er innlagt på sykehuset. Puttes bror Ibber bor også i nærheten. Og så er det den eldre kvinnen ved siden av, Elly, som har bruk for hjelp innimellom.
John og Puttes liv er på en og samme tid trygt og fremmed. Og det rommer en historie, som bare langsomt avsløres for kvinnen med rullekofferten.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788249506170
EAN 9788249506170
Omtalt sted Danmark
Språk Bokmål
Sider 154
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
14 46 29 12 1 1Bokomtaler
Om sorg, uvær og hverdagshelter
Helle Helle (f. 1965) er en dansk forfatter med ni bøker bak seg. "Ned til hundene" er så langt hennes nest siste bok. Jeg visste lite om henne da jeg tok for meg denne boka - ikke annet enn at hun er dansk og at hun er blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris pga. den.
Den navnløse kvinnen som etter hvert får det helt tilfeldige navnet Bente, uten at vi vet om dette er hennes rette navn, sitter på en bussholdeplass ute ved kysten og venter. Hun leter etter et godt sted å gråte (fordi hun er blitt forlatt av sin mann), da Putte og John kommer forbi. En storm er ventet, og de mener at hun ikke bare kan sitte der. De forbarmer seg over henne og tar henne med hjem.
Etter hvert fører stormen til at strømmen blir borte, og dermed må alle søke veldig tett sammen for ikke å fryse ihjel. Hverdagens trivialiteter overtar fokuset, og det er blant annet noen hunder som skal mates.
Jeg har fått med meg at mange lovpriser denne boka helt opp i skyene, og synes dette er stor litteratur. Derfor kjenner jeg på følelsen av om det er en mangel ved meg som gjør at historien over hode ikke grep meg ... Jovisst er språket lett og elegant (faktisk!), og jovisst ser jeg at den handler om en mengde med hverdagshelter som ikke stikker hodet frem for å få ros hver gang de gjør noe prisverdig. Sånn sett kan man si at denne boka handler om ekte og oppriktig omsorg, uten baktanker. Det er også mulig at min leseopplevelse ble en smule ødelagt av en oppleser jeg for øvrig ikke har noe i mot, men som her fremsto som noe pludrete. Den første CD´en måtte jeg høre om igjen fordi jeg følte at mitt fokus gled bort i ingenting, og jeg var derfor nødt til å begynne forfra for virkelig å skjønne hva boka egentlig handlet om. Og om begynnelsen ble et nokså langt gjesp, skal det sies at den tok seg opp mot slutten. Som leser satte i alle fall jeg pris på å få vite litt mer om personene etter hvert - skjønt jeg har full forståelse for at dette ble perifert mens stormen tiltok og det handlet om å iverksette tiltak for å overleve på best mulig måte. Like fullt - denne boka ble jeg bare helt måtelig begeistret for. På grunn av språket synes jeg at jeg i anstendighetens navn må gi den terningkast fire.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
katrine judit urke
Hilde Berg Nesse
Ingvild Grøsfjeld
femiknitter
luftslottetSitater fra dette verket
Marita Loe siterer Ned til hundene av Helle Helle (side 5)
11:24, 16. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg bor i et rekkehus med mange vinduer ut mot veien. Kanskje det hadde hjulpet å pusse noen av de vinduene. På den andre siden kan man ikke se ut for bare eviggrønt. Det var en våt sommer i fjor, det eviggrønne vokste som et helvete.
Ingalill siterer Ned til hundene av Helle Helle (side 58)
13:38, 22. februar 2010 1 har det som favoritt.
Ser ut som hun nettopp har gått av sykkelen. Noe hun også er.
Når jeg satt sånn, kunne jeg nesten forsvinne. Jeg ble til ingenting med evnen til å se og høre. Det var en befrielse.
[ Slettet bruker ] siterer Ned til hundene av Helle Helle
00:07, 19. august 2013 Ingen har det som favoritt.
Han hadde akkurat kommet hjem med en gave til meg, en uoppsprettet diktsamling fra åttitallet, han satt ved stuebordet og sprettet den opp, så jeg skulle slippe å tenke på dét, jeg har jo så mye annet for tida.
[ Slettet bruker ] siterer Ned til hundene av Helle Helle
00:09, 19. august 2013 Ingen har det som favoritt.
Når ansiktet mitt er vendt mot ovnen brenner det i øynene også, som etter langvarig gråt eller ved stor trøtthet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Dette leste jeg i 2013
2015 Tid for et nytt leseår, med forhåpentligvis enda flere gode bøker!
av Anne Merete Husøy . 55 bøker. Kommentarer: 0
Uthevet tekst
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
