Krypdyrmemoarer. Siljo O. Ulstein.

Ei veldig ambisiøs debutantblk fra en spennende forfatter. Handlinga er lagt til Kristiansund og Ålesund, så som sunnmøring i exil måtte jeg bare... Her er mye bra, veldig mye bra - bare så synd at forlaget ikke har fått komprimert den. Skal man klare å holde oppe spenninga i 443 sider, må man være god.
Dette er en psykologisk thriller, som triller hakkete frem og tilbake i tid i fleres liv i to byer. Vi følger og blir kjent med mange personer og en slange. Alle får komme til ordet, da fortellerstemmen/ jeg-perspektivet skifter i hvert kapittel. Det var det grepet som berga boka. Jeg begynte på den, la den fra meg, las et par andre - og tok den opp igjen.
Denne hoppinga 15 år frem og tilbake i tid, etter hvert som liv og litt død blir fortalt, er en bra måte å male ut på, vel og bra - men det ble for mye hopping, for lite som kom frem. Her burde de kunne kutte ned betraktelig. Skildringene av miljø, folk og følelser er gode - så det blir spennende å følge forfatteren videre.

Det er alltid spennende å lese en bok hvor en ny forfatter debuterer på det krevende norske bokmarkedet og det var med store forventninger og skrekkblandet fryd jeg satte meg ned med «Krypdyrmemoarer», Silje Osnes Ulsteins mye omtalte psykologiske thriller. Boken som allerede er solgt til seks land og hvor Dagbladet triller en sekser og skriver «Uutholdelig spennende» eller Aftenpostens anmelder som skriver en fantastisk anmeldelse og slår fast at forfatteren «har funnet suksessoppskriften med en egenartet psykologisk thriller.»
Jeg ble definitivt ikke skuffet, for dette var dirrende spenning og krypende groteske scener til tider og en bok som fulgte meg inn i nattesøvnen to netter på rad. «Krypdyrmemoarer» er kort og godt en oppsiktsvekkende solid debut, som skiller seg ut fra den tradisjonelle psykologiske thrilleren vi har sett flere eksempler på internasjonalt de siste årene; fordi hun er modig nok til å gjøre det. Hun tør å gå i dybden og de dype karakterskildringene gir boken særpreg og egenart.

«Det er få dager før første skoledag etter sommerferien. Elleve år gamle Iben forsvinner sporløst fra sin mor Mariam under en handletur. Mariams umiddelbare reaksjon er flukt. Hun setter seg i bilen og kjører. Langt.

Et kollektiv får en tigerpyton som kjæledyr. Da Liv møter slangen Nero for første gang, overveldes hun. Hun trodde ikke det var mulig for henne å føle slik for et annet levende vesen.

Med dyp innsikt i menneskesinnet er «Krypdyrmemoarer» en oppslukende, mørk og intens psykologisk thriller om ensomhet, sorg, skam og seksuell perversjon. Det er en roman om indre identitetskamp og driften mot å forsvinne og bli en annen, men dypest sett er det en roman om å lære seg å elske.»

Jeg skal ikke røpe for mye av handlingen, men det handler i all hovedsak om en forsvinningssak hvor en 11 år gammel jente forsvinner fra moren sin etter en krangel og etterforskningen rundt det og en kjempepytonslange som «deler» sine tanker og handlinger gjennom hele boken, i egne korte kapitler under benevnelsen «Krypdyrmemoarer». Vi befinner oss på Nordvestlandet, nærmere bestemt i Ålesund og Kristiansund, hvor jeg har en mistanke om at forfatteren også kommer fra, og handlingen foregår vekselvis i 2003 og i nåtid. Det er korte handlingsmettede kapitler med et effektivt språk. Det er drivende spenning og det er så fordømt genialt sydd sammen, noe som gjør det plent umulig å skjønne hvem som er den skyldige i et komplekst persongalleri.
Det er helt tydelig at det foruten et fortellertalent av de sjeldne, har vært en streng og dyktig redaktør inne i bildet og at det har blitt jobbet grundig med språkvask og korrektur, for boken er tilnærmet kjemisk fri for klisjeer. Derfor har det blitt en psykologisk thriller uten dødpunkter og med konstant spenning fra begynnelse til slutt. Den er litt gal og litt sprø, men først og fremst ulidelig spennende, og nettopp derfor har den fått internasjonal oppmerksomhet.
Kjøp boken og opplev at spenningen sniker seg innpå deg. For Nero ligger alltid og ulmer i bakgrunnen og vokser seg kjempestor 🐍

«Krypdyrmemoarer» er helt enkelt en strålende debut og Silje O. Ulstein skriver som hun aldri har gjort noe annet. Det er bare å glede seg til fortsettelsen, for her har vi blitt presentert for en kommende stjerne på bokhimmelen.

Trass i lengden klarer forfatteren å holde spenningen oppe til siste slutt. Selv om utgangspunktet er en forsvunnet småjente, viser det seg raskt å være en rekke sammenknyttete mysterier å rydde opp i. Mens vesentlige deler av dramaet utfolder seg i Ålesund, er det kanskje typisk norsk at det er politiet i Kristiansund som får sakene på bordet.

Det er flere fortellerstemmer. Best tegnet er hovedpersonen Liv som har en utviklet evne til å omskape seg. En annen sentral person er politietterforskeren Roe som har en kompleks og tragisk forhistorie å bære på.

Ulstein skriver godt og flytende.

Spennande pageturner! Denne psykologiske thrilleren har det meste ei god spenningsbok skal ha. Dei parallelle historiene driv handlinga framover og persongalleriet er interessant, sjølv om nokre av karakterane kanskje blir vel klassiske. Eg les garantert neste bok av Silje Ulstein!

Denne klarte eg ikkje å koma inn i, det er for mange fortellarstemmer, og hopp i tid som gjer det vanskeleg å halde tråden. Men Ulstein har godt språk og med betre redigering frå forlaget kunne dette blitt knallbra. Ulstein får vi nok høre meir til!

Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.

Lest i 2020

Egen oversikt over leste bøker i 2020.