Omtale fra forlaget
Adelsmann, liberaler, grunnlovsfar, Norges første finansminister - Herman Wedel Jarlsberg var antakelig den mest sentrale politikeren på 1800-tallet og en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge. Likevel er det over 100 år siden sist han ble gjenstand for en fullstendig biografi. I mellomtiden har vårt forhold til historieskriving endret seg og nye, oppsiktsvekkende kilder kommet til. Med grunnlovsjubileet som bakteppe, tar historiker Carl Emil Vogt sikte på å skrive den definitive biografien til greven som formet dagens Norge. Det er fortellingen om en adelsmann av europeisk format. Født i Montpellier i 1779, vokst opp i Italia, Nederland og England, før han sammen med sin bror flyktet til Danmark fra sin voldelige diplomatfar. Herman Wedel Jarlsbergs livshistorie kan i perioder minne om en spenningsroman. Etter at han ble utnevnt som amtmann i Buskerud, brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og England, og Wedel Jarlsberg fikk personlig ansvar for de hasardiøse forsyningsturene mellom Danmark og Norge. Senere ble han en viktig pådriver for Norges selvstendighet fra Danmark og arbeidet lenge i det skjulte for et statskupp mot kongen. Det blir gjerne sagt om Wedel Jarlsberg at han ble «nordmann av valg», Carl Emil Vogt stiller seg spørsmålet om ikke nasjonsbyggeren alltid forble en fremmed fugl i Norge, en representant for en lite utbredt kosmopolitisk tradisjon. På sett vis brakte han verden til Norge, men han bidro også til å gjøre Norge til en selvstendig stat som 200 år senere kunne gjøre seg bemerket i verden.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788202446888
EAN 9788202446888
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Herman Wedel-Jarlsberg
Språk Bokmål
Sider 407
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Endelig en bok om mannen som spiller roller i nesten alle andre bøker om denne perioden i norsk historie. Heldigvis er det en veldig god biografi så langt jeg har lest den. Det gjør inntrykk å lese om Hermans harde barndom, hvordan han kjemper seg fri fra faren til et bedre liv og om lynkarrieren han gjør i tidas offentlige liv. Hvis jeg skal velge en bok fra titlene jeg har lest om tida rundt 1814 tror jeg det må bli denne.
Herman Wedel Jarlsberg hadde mange fiender. Det fikk meg til å tenke på et Churchill sitat:
«Har De fiender? Godt. Det betyr at De har kjempet for noe, engang i Deres liv.»
Churchill var en fighter. Kjempe for det han trodde på gjorde Herman Wedel Jarlsberg, helt til det siste. Jeg har lest flere bøker om Churchill og jeg mener å se likheter mellom dem...lLink til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket13 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketDet fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden