Omtale fra forlaget
I mars 2015 døde Naja Marie Aidts sønn Carl i en ulykke, 25 år gammel. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er en rasende ærlig bok om hvordan sorg føles, hvordan den forandrer ens forhold til virkeligheten, til ens nærmeste, til tiden. I denne romanen nærmer Aidt seg det umulige: å skrive om sitt døde barn. Formen er brutt opp. Korte prosastykker henvendt til Carl veksler med lyriske passasjer, bruddstykker fra nåtiden glir over i erindringsglimt og dagboksnotater. Blant sitater fra andre forfattere og poeter som har forsøkt å finne en tilnærming til sorg, trer Aidts egen stemme tydelig fram, noen ganger famlende, andre ganger som et skrik. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er et forsøk på å beskrive livet etterpå, hvordan døden finner en plass blant dem som blir igjen. Samtidig er det en utforskning av poesiens språk om sorg og kjærlighet. «Aidts bok vil ikke være lett å glemme. Den fillerister leseren, utvider forståelseshorisonten og ansporer til videre lesning gjennom sine refleksjoner og referanser. Boka er ikke et ukontrollert smerteskrik. Den er et litterært dokument, om akutt meningstap, sjokk og sorg.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «… blant de beste bøkene om sorg skrevet på noe skandinavisk språk.» Bernhard Ellefsen, Morgenbladet «Med Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake har Aidt gitt noko til lesarane etter at døden tok noko frå henne. Det er djupt menneskeleg og djupt litterært.» Marta Norheim, NRK «Boka er et knallsterkt vitnesbyrd om tap, om sjokk og lammelse og livet som på sett og vis "går videre", selv om det føles som det aldri kan gjøre det.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Det er ei vond og nødvendig sorgbok, der berre fellesskapen – i livet og i litteraturen – gjer det mogleg å leve likevel, enn så umogleg det er. [...] Aidt stiller ikkje døden framfor seg i eit forsøk på å seie noko allment og forståeleg om den. I staden lèt ho lesaren oppleve, så nær på som ein sjeldan kjem, korleis språket, tida og tilværet blir skipla til det formlause og uforståelege av eit dødsfall – og korleis dei kanskje kan finne ei form igjen. Slik skriv ho seg inn i den fellesskapen som sorglitteraturen er: ein tekstleg fellesskap som tek hand om både levande og døde.» Eivind Myklebust, Klassekampen «Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er en bok som en suges mot, samtidig som den oppleves fryktinngytende. Det krever et krafttak (også fra leseren) å tre inn i sorgens kaotiske midte. Det er et krevende sted å være og det er umulig å unngå å komme i kontakt med sin egen sorg eller kjenne på den skremmende kommende sorgen som ligger der fremme i tid. Men slumrende sorg trenger også trøst. Og denne boken gir trøst.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Personlig og nakent om å miste en sønn og om å være i sorgen. Den sterkeste boken om sorg jeg noen gang har lest. Og en av de største kjærlighetserklæringer.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen. Naja Marie Aidt er en av Danmarks mest profilerte poeter og forfattere. Hun vant Nordisk råds litteraturpris i 2008 for novellesamlingen Bavian (2006).
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2025
Format Heftet
ISBN13 9788205612532
EAN 9788205612532
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Naja Marie Aidt
Språk Bokmål
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Aidts bok er både hjerteskjærende trist, og oppløftende. Hun skriver så godt om hva sorg gjør med en. Den er sterk. Jeg liker veldig godt referansene til død hun har hentet i litteraturen, og i kunsten - og til andre som har opplevd døden nært innpå seg. Og jeg liker veldig godt hvordan teksten er bygget opp, ved gjentakelser, og ved at hun forteller litt og litt fra den fatale kvelden som endrer livet hennes.
Jeg har gruet meg litt til å lese boken til den danske forfatteren Naja Marie Aidt som har fått den norske tittelen Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake. Carls bok. Men etter å ha lest om den flere ganger bare måtte jeg lese den. Det angrer jeg ikke på. Sterkt å lese ja, men det hun skriver om er den del av livet.
Boken ble gitt ut i 2017 og på norsk i 2018. Boken er om livet etter at døden tok fra henne sønnen Carl i 2015. Han var 25 år og hoppet naken ut av et vindu i femte etasje etter å ha blitt psykotisk på grunn av inntak av hallusinerende sopp.
du fløy inn i døden
du var naken da du
fløy inn i døden
det var den 14. mars klokken 23.13
Et sorgens kapittel er det vi får et innsyn i. Hun får frem som hun sier at «sorgen er et jævla fengsel»
Formen hun har valgt gjør boken på 156 sider ekstra sterk å lese. Hun beskriver sjokket, sorgen, raseriet, redselen og skyld. Formen er poetisk samtidig som den er faktabasert. Faktabasert der hun skriver om hva som skjedde fra da hun fikk telefonen om at Carl lå på sykehuset og frem til respiratoren ble slått av. Om livet med Carl som dette:
«Jeg skrev til deg den 13. januar 2015, to måneder og tre dager før du døde:
Hei vennen min
Hvordan har du det? Jeg drømte om deg i natt, du falt å slo deg og gråt. Jeg ble så lei meg i drømmen. Jeg våknet av at jeg gråt.
Du skrev tilbake med en gang:
Ha, ha! Jeg har det bra! Jeg sitter og klipper. Jeg tror det blir en god film.»
I raseri og med store bokstaver skriver hun dette:
«JEG TROR IKKE PÅ NOE, IKKE PÅ HIMMELEN, HELVETE, GUD, HEALING, TIDLIGERE LIV, JEG SPYTTER PÅ ALLE TÅPELIGE FORESTILLINGER, JEG TROR IKKE PÅ HADES, KARMALOV, LIV ETTER DØDEN, SJELEVANDRING, JEG SPYTTER PÅ ALT SAMMEN I DEN DYPESTE FORAKT, JEG TROR IKKE PÅ SJEBNE, ASTROLOGI, KONTAKT MED DE DØDE, SPØKELSER, ENGLER, JEG SPYR AV DET, JEG RASER FULL AV DEN DYPESTE FORAKT, JEG SIER JÆVLA DRITT, DET ER BARE LIVET OG DØDEN, LIVET OG DØDEN, JEG TROR BARE PÅ VARSOMHETEN NÅR VI TAR OSS AV DEN DØDE KROPPEN, TVINGES TIL Å TA AVSKJED, FELLESSKAPET»
Det var noen smakebiter fra boken Jeg har lånt eksemplarer jeg har lest av biblioteket.
Meget sterk formidling av smerten ved tapet av en sønn, noe som egentlig er umulig å sette ord på. Anbefales.
En veldig annerledes bok om sorg. Mange små tekster og en hovedhistorie som hopper litt hit og dit i tid, men likevel så sterk! Anbefales!!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg er redd for å glemme ham. Glemme følelsen av kroppen hans, stemmen, latteren. Jeg er redd for at han forsvinner mer og mer fra meg for hver dag. At han forsvinner i takt med at jeg heles. Det er uutholdelig. Og kanskje den eneste måten jeg kan heles på.
Alltid slutter når de som elsker deg, dør.
Så lenge de lever, elskes du.
Så lenge du elskes, finnes du.
Har døden tatt noe fra deg
så gi det tilbake
gi dét tilbake
som du fikk av den døde
da den døde var levende
da den døde var ditt hjerte
gi det tilbake til en rose,
et kontinent, en vinterdag,
en gutt som ser deg an
fra hettens mørke
Vi sitter på et kjøkken i en lånt leilighet, og tiden har stanset. Vi sitter rundt et bord i København og holder hverandre i hånden. Vi kan både se og høre klokken som tikker på veggen over kjøleskapet. men tiden har gått i stykker. Den flyter, den er flytende, den er bare nå, hele tiden bare nå, ikke mer eller mindre enn det. Vi vet ikke om det er dag eller natt. Vi står utenfor dager og netter nå, dager og netter har ingenting med oss å gjøre, framtid, vi kan verken forstille oss eller merke framtid lenger. Vi kan ikke se en time, et kvarter, et minutt fram. Vi kan ikke planlegge. Vi befinner oss i framtidsløs tid. Vi sitter rundt et bord på et kjøkken og overlever fra sekund til sekund, vi reiser oss sjelden opp. Vi har stivnet, mens vårlyset stiger og faller på himmelen utenfor: Når du ikke lenger kan være i fortløpende tid, kan ikke vi heller være det.
172 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketFor andre år på rad - her er de nominerte☺️ https://www.biblioteketslitteraturpris.no/
Gode bøker med lavt sidetall for når du føler at du trenger å få lest litt bøker, men ikke egentlig har nok tid til å komme deg gjennom en bibel. Eventuelt novellesamlinger (kan være tykke).