Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Rino er tykk, har ingen ambisjoner, bor i en leilighet som faren hans eier, og han har nesten ingen venner. Han er verken sjarmerende eller spesielt snill, og dessuten tenker han på sex. Nesten hele tiden. En dag bestemmer faren at det blir for dyrt å ha ham boende alene i leiligheten, og leier ut et av rommene til en jente. Dermed blir livet snudd på hodet for Rino. Det som venter ham er overraskelser han sent vil glemme.
Omtale fra forlaget
Rino er tykk, har ingen ambisjoner, bor i en leilighet som faren hans eier, og han har nesten ingen venner. Han er verken sjarmerende eller spesielt snill, og dessuten tenker han på sex. Nesten hele tiden. En dag bestemmer faren at det blir for dyrt å ha ham boende alene i leiligheten, og leier ut et av rommene til en jente. Dermed blir livet snudd på hodet for Rino. Det som venter ham er overraskelser han sent vil glemme.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788249500888
EAN 9788249500888
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 344
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Rino er tykk, venneløs og ensom, har definitivt ikke draget på damene ... og er jomfru. Det eneste som står i hodet på ham er å debutere seksuelt. Besettelsen på sex er så sterk at den står i veien for et naturlig møte med kvinner. Dette er imidlertid ikke en roman om sex, men mest av alt om fravær av sex.
Rino bor i en leilighet som faren hans eier, og en dag bestemmer faren seg for at han skal leie ut et rom. Maria flytter inn, og det blir på mange måter vendepunktet i Rinos liv. Den tidligere så tomme leiligheten er med ett fylt av mennesker og liv, fest og moro. Og kvinner.
Spesielt sympatisk kan man ikke si at Rino er, der han hele tiden nokså kynisk fantaserer om og planlegger å få kvinnene rundt ham til sengs. Innerst inne lengter han imidlertid etter at noen skal bry seg om ham, ta på ham og holde armene rundt ham.
Tidvis ble jeg frastøtt av det direkte og vulgære språket i boka. Samtidig tror jeg at dette er noe av det mest ærlige som er skrevet om en ung mann som befinner seg i en situasjon som Rinos. Med forventninger om at han skal ta initiativ, være erfaren og selvsikker - og så være det stikk motsatte - er ingen enkel situasjon for dagens unge menn.
På et gitt tidspunkt tar Rino tak i livet sitt. Han slanker seg, bytter ut brillene med kontaktlinser og fikser seg opp, og opplever at omgivelsene plutselig "ser" ham. Og kanskje er det også håp for Rino til slutt ....
Overflatisk: altså skulle jeg passe sammen med en jente bare fordi den eneste fellesnevneren vi har er å være feite? Skal vi sitte og være feite sammen? Hva snakker feite folk om? Mat?
– Hvem er det her'a? spør fyren og legger armen rundt Marine.
– Aner ikke, en eller annen fyr som Maria har dratt med seg igjen.
Folk kan si hva som helst: det kommer bare an på hvem som sier det. Jeg er en sånn jenter liker å hevne seg på.
Det virker som om jeg er en type mann noen kvinner kan bruke når de «hever» seg. Når de vil ta igjen på verden. Jeg kjenner det igjen, jeg har sett det før: de bruker meg som en testdukke bare for å se hvor langt de kan dra det. De peker meg ut, jeg kan komme med feil kommentar, prøve å spandere en drink, og så kan de begynne å herse, helst med publikum.
Så skulle jeg ha sprøytet deg så proppfull av sats at du måtte svelge unna for ikke å drukne mens melken sto ut av ørene dine. Det ville ha rent og rent ut av deg ...
Det ville kanskje føltes bedre om jeg var forelsket. Skikkelig forelsket. Som skjønnheten og udyret. At jeg var besatt av henne. Skikkelig forelsket. Som om alt rundt oss var til hinder og den eneste måten jeg kunne få henne på var å ta henne: at jeg bar henne på skuldrene mens en hel landsby sto rundt oss med fakler.
Egentlig bare alt jeg har lest oppigjennom...det som er verdt å nevne riktignok. Hukommelsen min er elendig, så jeg husker sikkert ikke alt en gang=)Mye av dette ble lest sene nattetimer i en liten, blå brakke da jeg jobbet nattevakt som vekter på ubåthavna i Kristiansand, på ferieturer eller under dyna.
Her vil jeg gjøre et forsøk på å holde oversikten over de bøkene jeg leser i 2010. Et år hvor forøvrig nyttårsforsettet mitt (eller retter sagt desemberforsettet mitt) var å begynne å ta i bruk biblioteket igjen.