Omtale fra forlaget
Med denne boken vender Murakami for første gang på over 25 år tilbake til den spesielle formen for realisme han er så kjent for fra «Norwegian Wood». Romanen solgte 1 million eksemplarer i Japan bare i løpet av den første uken den var i salg.
Når Tsukuru Tazaki drar hjem på ferie etter universitetsstudier i Tokyo, oppdager han at barndomsvennene hans brått har snudd ryggen til ham. Under oppveksten var de fem vennene sikre på at vennskapet ville vare evig. Men noe har forandret seg, og ingen vil si hva det er. Flere år senere får kjæresten hans høre om barndomsvennenes svik og hun oppmuntrer ham til å reise hjem og nøste opp i det som skjedde.
Etter hvert må Tsukuru ta inn over seg alt det gruppen har undertrykt for å kunne vedlikeholde idealet om det perfekte vennskapet. Kan skjulte følelser forbli skjult for alltid? Og kan det å konfrontere fortiden gjøre det mulig å åpne seg mot framtiden?
«En nytelse å lese.»
Turid Larsen, Dagsavisen
Forlag Lydbokforlaget AS
Utgivelsesår 2014
Format Minnekort
ISBN13 9788242158840
EAN 9788242158840
Serie Digikort. Lydbok
Omtalt sted Japan
Språk Norsk bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Duc Mai-The har her gitt meg en fantastisk leseropplevelse!
Måten han leser denne romanen på gjør at jeg kommer i en spesiell stemning og jeg bare venter på neste ord som blir lest for meg.
Tusen takk!
Dessverre tar alle bøker slutt, også denne. Anbefales på det varmeste som lydbok.
Jeg hadde ingen anelse om at jeg kom til å kjede meg så til de grader med denne boka!
Da jeg begynte på den så jeg for meg drama, intriger og spenning. Jeg trodde jeg ville få se et puslespill som skulle falle på plass, brikke for brikke, etterhvert som vi ble kjent med historien til de fem vennene og hva som hadde gått så umåtelig galt. Men her stod alt stille. Jeg ble så skuffet. Jeg kom ikke inn på personligheten til noen av karakterene og den samme historien bare repeterte seg selv til det kjedsommelige.
Jeg kan kanskje se for meg at dette er en bok for den som skal skrive en ti siders analyse om en roman, men underholdning var det ikke. Zzzz..
Denne etterlot meg lunken. Lett å lese, pertentelig og ryddig, men klarte ikke å bry meg om hvordan det skulle ende. Lugger når personers karakterer beskrives ut fra utseende. Vagt irritert over framstillinga av kvinnene. Er det en språklig-kulturell kode jeg ikke tar, tro? For andre gang skuffet over min gamle favoritt.
Atter en flott roman, vemodig og fin, av Haruki Murakami. Men slutten ble litt for tvetydig for meg. Les gjerne mer i mitt blogginnlegg her
Dette er en utrolig sterk roman. Som, fordi det er Murakami-roman, er et lappeteppe av fortellinger. Den handler om musikk. Den gjengir historier en person har hørt og forteller videre. Den beskriver matlagning, reiser, jernbanenettverk og byen Tokyo. Den beskriver svømming og gleden over å kunne tenke der en svømmer avgårde. Og ikke minst beskriver den tanker og følelser. Den gjorde et så sterkt inntrykk på meg, og det tok mer enn noen dager fra jeg la den fra meg til jeg endelig klarte samle alle trådene til min mening om romanen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEndelig klarte han å godta det hele. Omsider forsto Tsukuru Tazaki, i dypet av sin sjel. Menneskers hjerter knyttes ikke sammen bare gjennom harmoni. Det er snarere gjennom sårene de knyttes dypere sammen. De forenes gjennom smerte, gjennom svakhet. Det finnes ingen stillhet som ikke også romer ekkoet fra angstfylte smerteskrik, ingen tilgivelse uten blod som renner på marken, ingen favntak uten sønderknuste tap. Sann harmoni bygger på dette.
Livet er som et innfløkt notehefte, tenkte Tsukuru. Fullt av sekstendelsnoter og trettitodelsnoter, merkverdige symboler og uforståelige anmerkninger i margen. Det er nesten umulig å forstå, og selv om du skulle klare å frambringe de riktige notene, har du ingen garanti for at andre vil oppfatte og verdsette den betydningen som ligger skjult i dem. Det finnes ingen garanti for at det vil gjøre folk lykkelige. Hvorfor må mennesket gjøre alt så komplisert?
Olga lo. "Enkelte ting her i livet er for innfløkte til at de lar seg forklare på noe som helst språk."
Tsukuru nikket. Å komme med aforismer om livet var tydeligvis et finsk særtrekk. Kanskje var den lange vinteren en medvirkende årsak til det.
Jeg kan ikke fatte å begripe hvordan du kan tenke sånn." sa Sara og hørtes virkelig uforstående ut. "Det kan jo bare ha vært en misforståelse! Du har jo ingen anelse om hva som hadde skjedd. Tenk så tragisk det hadde vært? Om du mistet noen så viktige venner bare på grunn av en tullete forveksling eller noe som kunne ha vært oppklart om du bare hadde anstrengt deg litt?"
Han lengtet etter Sara. Så vidunderlig det var å kunne lengte etter noen på denne måten. Det kjente Tsukuru sterkt på. For første gang på lenge. Eller kanskje det var for aller første gang.
Inspirert av en morsom tråd på Facebook-gruppen "Hva leser du akkurat nå?" samler jeg her noen utvalgte titler som har farger i seg, og som jeg enten har lest og synes er bra, eller ønsker å lese. Det holder altså ikke å bare være en farget tittel ^^
Dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har fugl eller fjær i tittelen. Eller på coveret.