Omtale fra forlaget
Factfulness: The stress-reducing habit of only carrying opinions for which you have strong supporting facts. When asked simple questions about global trends - why the world's population is increasing; how many young women go to school; how many of us live in poverty - we systematically get the answers wrong. So wrong that a chimpanzee choosing answers at random will consistently outguess journalists, Nobel laureates, and investment bankers. In Factfulness, Professor of International Health and a man who can make data sing, Hans Rosling, together with his two long-time collaborators Anna and Ola, offers a radical new explanation of why this happens, and reveals the ten instincts that distort our perspective. It turns out that the world, for all its imperfections, is in a much better state than we might think. But when we worry about everything all the time instead of embracing a worldview based on facts, we can lose our ability to focus on the things that threaten us most. Inspiring and revelatory, filled with lively anecdotes and moving stories, Factfulness is an urgent and essential book that will change the way you see the world.
Forlag Sceptre
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9781473637467
EAN 9781473637467
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hvis du synes at verden er et mistrøstig sted der alt går utforbakke og ting var mye bedre før synes jeg du skal ta deg tid til denne boka!
Rosling var professor i internasjonal helse, og dannet en stiftelse med sønnen og svigerdatteren som heter Gapminder. Formålet er å bekjempe uvitenhet med et faktabasert verdensbilde som alle kan forstå. Og den siste delen der er jo ganske viktig! Noen av dere har kanskje sett klipp med Rosling, på TED-talks eller ellers. I denne boka får du en enorm kunnskapsbase av fakta og statistikk presentert på en tiltalende og lettfattelig måte. Og hovedbudskapet er at veldig mange mennesker har fått det veldig mye bedre! Mange lever i elendighet, OG ting blir stadig bedre. Det går nemlig an, med fakta i hånd, å mene begge disse tingene på en gang og ha helt rett. Jeg liker at boka ikke retter så mange pekefingre. Det er ikke onde politikere, journalister eller storselskapers skyld at vi oppfatter verden feil. Vi har feiloppfatninger alle sammen! Og vi må begynne med å øke kunnskapen om våre egne feiloppfatninger. Boka vil hjelpe oss å forstå hva som er de største utfordringene i verden i dag og bruke ressurser på dem, og ikke det vi tror er problemene.
Jeg synes denne boka var trøstende på et vis. Det er godt å vite at ikke alt tyder på at man lever i endetiden, og at menneskeheten på mange områder har klart fantastiske ting, og fortsatt gjør det. De synes bare ikke så godt fordi de tar tid.
Fantastisk bok. Mye å lære og mye å reflektere. Man trenger ikke være enig i alt, men gir mye gode fakta opplysninger som gir god innsikt til videre og ny innsikt.
Bombastisk og påståelig, men også spørrende, opplysende og vittig. Rosling elsker statistikk, men fyller likevel boka med gode eksempler og historier. Han og medforfatterne vil ha oss til å ta krevende skritt for å sette oss i stand til å tenke klarere. Likefullt er boka forholdsvis lettlest og underholdende. Dessuten er budskapet optimistisk. Vår verden går faktisk framover. I dag er det forholdsvis få land hvor befolkningen er svært fattig med tilsvarende kort forventet levealder.
Rosling opererer med hele ti måter å styrke vår evne til å forholde oss til fakta snarere enn fordommer og foreldete kunnskaper. Det er nok naivt å tro at vi kan mestre alle. Selv har jeg jobbet mest med tendensen til å blamere enkeltpersoner for ulykker og katastrofer. Det er først i moderne tid - de siste femti årene - at norske granskere har kommet til at store ulykker gjerne har komplekse årsaker, jfr. kapittel 9 i boka.
Forfatteren har holdt kurs, talt ved konferanser, og lært bort disse knepene i flere år. Nå er alle samlet i denne boken. For vi misforstår det som skjer i verden. Det er det negative som blir omtalt i nyhetene - dermed tror vi at vi er "fortapt". For det positive som skjer, er tydeligvis ikke nyheter det er verdt å skrive om. At det er færre ekstremt fattige i verden, at flere barn, også jenter, får utdanning etc.
Utrolig bra skrevet, og veldig lærerik. Boka inneholder diagrammer, så man kan "se" endringene selv.
Denne boka hadde jeg ikke hørt om, og jeg hadde nok ikke plukket den opp på eget initiativ. Heldigvis er den månedens bok i #carolinesbokklubb på Instagram. Les og lær!
Viktig bok! Ikke svelg rått, men viser likevel at det kommer mye feilinfo om verden. Hans Rosling med sønn og svigerdatter, blant annet kjent for nettstedet gapminder.org, har i denne boka tatt utgangspunkt i ti vanlige feil hjernen vår gjør (generalisering, ensidig etc), og hvordan vi kan forandre disse tankene.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketThank you industrialization, thank you steel mill, thank you power station, . . . for giving us time to read books.
Vi synes at enkle ideer er svært attraktive. Vi nyter øyeblikkets innsikt, vi nyter å føle at vi virkelig forstår eller vet noe. Og det er lett å la seg rive med - fra en fascinerende enkel ide til en følelse av at denne ideen på en herlig måte forklarer en masse andre ting, eller er den fantastiske løsningen på alt. Verden blir enkel. Alle problemer har en enkelt årsak - som vi alltid må være helt for. Alt er enkelt. Det er bare ett lite problem. Vi misforstår verden fullstendig. Jeg kaller denne hangen til enkle årsaker og enkle løsninger for ensidighetsinstinktet.
Den enkle og vakre tanken med det frie markedet, for eksempel, kan føre til overforenklingen at alle problemer har en enkelt årsak - statlig innblanding - som vi alltid må være imot; og at løsningen på alle problemer er å slippe markedskreftene løs ved å senke skatter og avgifter og fjerne reguleringer, som vi alltid må være for. På den andre siden kan den enkle og vakre ideen om likhet føre til overforenklingen at alle problemer skyldes ulikhet, som vi alltid må være imot; og at løsningen på alle problemer er en omfordeling av ressurser, som vi alltid må være for.
Det er svært tidsbesparende å tenke på denne måten. Man kan ha meninger og svar uten å måtte lære seg noe om et problem fra grunnen av, og man kan fortsette å bruke hjernen til andre oppgaver. Men hvis du gjerne vil forstå verden, er ikke denne typen tankegang så hensiktsmessig. Hvis du alltid er for eller alltid er mot en bestemt ide, blir du blind for informasjon som ikke passer med din måte å se ting på. Det er vanligvis en dårlig tilnærming hvis du gjerne vil forstå virkeligheten.
Prøv heller hele tiden å lete etter svakheter ved yndlingsideene dine. Vær ydmyk når det gjelder omfanget av din egen ekspertise. Vær nysgjerrig på ny informasjon som ikke passer inn, og på informasjon fra andre områder. Og i stedet for bare å snakke med folk som er enige med deg, eller samle eksempler som stemmer med oppfatningene dine, bør du snakke med mennesker som motsier deg, som er uenige med deg, og som kommer med andre ideer som en mulighet til å forstå verden.
The general trend toward less violence is not just one more improvement. It is the most beautiful trend there is. The spread of peace over the last decades has enabled all the other improvements we have seen.
Fears that once helped keep our ancestors avlive, today help keep journalists employed. It isn't the journalists' fault and we shouldn't expect them to change.
Dette er risikabelt, men jeg vil argumentere for det likevel. Jeg tror fullt og fast at liberalt demokrati er den beste måten å styre et land på. Folk som meg, som tror dette, blir imidlertid ofte fristet til å hevde at demokrati fører til andre gode ting som fred, sosial fremgang, forbedret helse og økonomisk vekst, eller at det til og med er en forutsetning for det. Men saken er - og dette kan være vanskelig å akseptere - denne oppfatningen støttes ikke av fakta.
De fleste land som har gjort store økonomiske og sosiale fremskritt, er ikke demokratier. Sør-Korea gikk fra Nivå 1 til Nivå 3 raskere enn noe annet land noensinne har gjort (uten å finne olje), hele tiden som et militærdiktatur. Av de ti landene med raskest økonomisk vekst i årene 2012-2016, skårer ni av dem lavt på demokrati. Alle som hevder at demokrati er en nødvendig forutsetning for økonomisk vekst og bedre helse, risikerer å bli motsagt av realitetene. Det er bedre å argumentere for demokrati som mål i seg selv enn som et overlegent middel til å nå andre mål vi liker.
155 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketVeldig glad i fantasy - så her en liste over litt mer virkelighetsnært, som har ligget litt vel lenge i boksamlingen urørt.