Omtale fra forlaget
Nora er gift med advokat Helmer, og er en idealhustru etter tidens smak. Hun bærer imidlertid på en hemmelighet. Når Helmer finner ut at hun har forfalsket en underskrift for å hjelpe ham med penger til et kuropphold, fordømmer han henne. Nora forlater da mann og barn for å bli en selvstendig kvinne.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788252562453
EAN 9788252562453
Serie Verdensbiblioteket (26)
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Skodepselet Et dukkehjem hadde premiere i 1879, og var den gangen eit ganske kontroversielt i og med at det satte eit kritisk søkelys på det tradisjonelle kjønnsrollene i ekteskapet. Spesielt skandaløst var det at hovudpersonen Nora vel å bryte ut av ekteskapet. Eg var spent på om dette teaterstykket er såpass utdatert at det berre blir komisk, eller om det kunne framstå som aktuelt også i dag.
Vel, settinga framstend i det minste som utdatert. Omgangstonen og haldningar ellers i den besteborgarlege heimen til advokaten Torvald Helmer verkar rimeleg gamaldags, noko anna ville vel nesten vere rart etter 137 år. Trass dette er tematikken likevel aktuell. Eg har vondt for å tru at maktbalansen i eit norsk gjennomsnittsekteskap er like stilisert skeivfordelt som i dette teaterstykket. Likevel er det ei kjennsgjerning at menn i gjennomsnitt tener betre enn kvinner, og eg har også eit inntrykk av at menn i større grad ventar at kona skal tilpasse seg sine ynskje enn omvendt. Så, ja, det var tankevekkande å lese igjennom dette skodespelet, og halde problemstillingane opp mot dagens samfunn.
Nora er vel den av personane i stykket som har blitt mest diskutert; hylla som eit feministisk førebilete eller rakke ned på som ein egoist som reiser ifrå ungane sine for å «finne seg sjæl». Stakkars Torvald, tenker eg, som ikkje forstår kva som er i ferd med å skje, og ikkje evner å revurdere rollene i ekteskapet. Nora greier seg nok fint, eg er faktisk litt meir uroleg for Torvald. Så får ein passe på å gå litt i seg sjølv, og luke bort sine eigne Torvald-fakter. Det er sikkert berre sunt.
Forfatter: Henrik Ibsen
Et dukkehjem
Handler om et ektepar, der mannen/konen aldri har åpnet seg opp for hverandre. De har også svært mange hemmeligheter som de har holdt fra hverandre. Dette viser seg til å være et meget stort problem, som gjør at de til slutt skilles.
Jeg mener at denne boken ikke var særlig bra, både fordi den ikke var på bokmål, ikke ga så mye mening og ikke var særlig spennende.
En klassiker som imponerer meg hver gang jeg leser den på nytt.
Helmer: Du er først og fremst hustru og mor.
Nora: Det tror jeg ikke lenger på. Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske, jeg, likså vel som du, - eller iallfall at jeg skal forsøke på å bli det.
HELMER
Nora, hvor du er urimelig og utaknemmelig! Har du ikke været lykkelig her?
NORA
Nej, det har jeg aldrig været. Jeg trode det; men jeg har aldri været det.
HELMER
Ikke - ikke lykkelig!
NORA
Nej; bare lystig.Og du har altid været så snil imod mig. Men vort hjem har ikke været andet end en legestue. Her har jeg været din dukkehustru, ligesom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og børnene, de har igen været mine dukker. Jeg syntes, det var fornøjeligt, når du tog og legte med mig, ligesom de syntes det var fornøjeligt, når jeg tog og legte med dem. Det har været vort ægteskab, Torvald.
Helmer: Jeg skulle gladelig arbeide netter og dage for deg, Nora - bære sorg og savn for din skyld. Men der er ingen som ofrer sin ære for den man elsker.
Nora: Det har hundre tusen kvinner gjort.
Helmer: Å, du både tenker og du taler som et uforstandig barn.
Nora: La gå. Men du hverken tenker eller taler som den mann jeg skal kunne slutte meg til. Da din forskrekkelse var over, - ikke for hva der truet meg, men for hva du selv var utsatt for, og da hele faren var forbi, - da var det for deg som om slett ingen ting var skjedd. Jeg var akkurat som før din lille sanglerke, din dukke, som du herefter skulle bære dobbelt varlig på hendene, siden den var så skjør og skrøpelig. (...) Torvald, - i den stund gikk det opp for meg at jeg i åtte år har levet her sammen med en fremmed mann, og at jeg hadde fått tre børn -. Å, jeg tåler ikke tenke på det! Jeg kunne rive meg selv i stumper og stykker.
En sangfugl må have rent næb at kviddre med; aldrig falske toner.
KROGSTAD
Lovene spørger ikke om bevæggrunde.
NORA
Da må det være nogen meget dårlige love.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Bøker for å bli litt mer boksmart ;)
Har mange ganger tenkt at jeg har lest veldig mye uten å ha lest noen av de bøkene som "alle" kjenner til. Har ikke visst hvor jeg skal begynne, men etter en diskusjon her inne har jeg fått satt opp endel bøker, og flere legger jeg til etterhvert som jeg kommer på dem.
Endel av bøkene har jeg allerede ulest i hylla, og endel av forfatterene har flere aktuelle bøker jeg vil se på.
Dette er ingen liste som jeg har tenkt å haste meg igjennom, mest som en huskeliste for meg selv + at det er morsomt å se hvor mange av de som blir lest fremover :)
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste