Omtale fra forlaget
De vergeløse ble utgitt i 1938 og er blant de tendensromanene som har satt tydeligst spor etter seg i Norge. Boken var en bitter anklage mot barnehjemmene. Den gir stemme til de mest vergeløse i samfunnet . bortsatte og foreldreløse barn . og var et flammende innlegg i 1930-årenes samfunnsdebatt. De gripende og usentimentale portrettene av de undertrykte barnehjemsbarna hører til det ypperste av Gabriel Scotts barneskildringer. Med sitt varme forsvar for barns rettigheter har romanen en tidløs appell. Denne nyutgaven er den første som på over 60 år følger originalen. Den utgis av Det norske språk- og litteraturselskap og har etterord av Svein Slettan.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788203186585
EAN 9788203186585
Språk Norsk bokmål
Sider 206
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
De vergeløse er en roman som gjør inntrykk. Den handler om unggutten Albert som blir tatt fra sin mor og sendt til et fosterhjem på landet. Der lever han og de andre guttene nærmest som slaver hos en grisk bondefamilie som utnytter dem for alt de er verdt. Det som for omverdenen ser ut som et trygt hjem, er i virkeligheten et regime av hardt arbeid, sult, frykt og total undertrykkelse. Og når myndighetene kommer på inspeksjon, framstår alt som den reneste idyll. Barna tør ikke fortelle noe; de er for redde og for kuet. Likevel finnes det små glimt av menneskelighet: omsorgen barna gir hverandre, måten de holder sammen fordi de ikke har noen andre.
Scott tvinger oss til å kjenne på maktesløsheten disse barna lever i, og på hvor lett det er for voksne med makt å skjule misbruk bak et glansbilde.
Lastet ned en leseapp, åpnet De Vergeløse og leste den i ett.
født 8. mars 1874 i Leith (nå Edinburgh),
død 9. juli 1958 i Arendal, Aust-Agder
Wikipedia
Her vil jeg gjøre et forsøk på å holde oversikten over de bøkene jeg leser i 2010. Et år hvor forøvrig nyttårsforsettet mitt (eller retter sagt desemberforsettet mitt) var å begynne å ta i bruk biblioteket igjen.