Omtale fra forlaget
Nobelprisen i litteratur 2015!
Førti år etter annen verdenskrig oppsøker Svetlana Aleksijevitsj kvinner og menn som ved krigens utbrudd i Sovjetunionen bare var barn. Hun ber dem minnes årene med krig - og de forteller ... at de sprang ut for å omfavne de tyske soldatene ettersom de trodde at det var deres egne pappaer som kom hjem - de hadde bare sett dem i uniform ... at de var så sultne at de slikket kjelene til lukten var borte ... at naboens hund satt og gråt i ruinene ...
Boka inneholder hundre fortellinger om barn i krig fra vinneren av Nobelprisen i litteratur 2015.
«Barnas vitnemål er fullt overførbare til det som nye generasjoner i dag tvinges til å lide seg gjennom i krigens Syria, Afghanistan og Iran.» Dagnes Nyheter
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788248917847
EAN 9788248917847
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Sovjetunionen
Språk Bokmål
Sider 345
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det handler om å filtrere sannheten om krigen gjennom de nå voksene, tilbake til barndommen, med egne opplevelser, slik de både er opplevd og blitt fortalt av familien og andre, og gjennom en forfatter som har vunnet nobelprisen i litteratur. Hun hadde ikke vunnet denne prisen om hun ikke hadde evnet å filtrere dette slik at barndommens essens blandes med krigens essens på en måte som berører. Om perspektivet blir mest krig eller mest barndom har ingen ting å si. Det blir uansett trist som faen.
Svetlana Aleksijevitsj har samla inn vitnesbyrd frå overlevande frå krigshendingar i Sovjetunionen, overlevande som var born den gongen. Den gongen er 2. verdskrigen, eller Den store fedrelandskrigen som den kallast der borte. 101 små bitar av ein barndom, enkelte er berre vage minne, andre er meir samanhengande attgjevingar av ting dei har opplevd. Men felles for dei alle ar at kvart enkelt av bidraga romer tilstrekkeleg med materiale til at det kunne skrivast ein roman over det.
Kvart vesle stykke innleiast med ei nøkkelsetning frå forteljinga, namnet til den som fortel, alder til barnet då hendinga skjedde, og yrket i dag. Det mest gledelege ved boka er at det ser ut for å ha gått brukbart med dei fleste av desse borna seinare i livet, yrkesnemningane tyder i alle fall på det. Men desse skrekkelege opplevingane frå barnåra må jo ha satt spor på ein eller annan måte, utan at ein får vite noko om det her.
Det er som nevnt stort sprik i detaljrikdom og innhald i forteljingane. Forteljartrangen til dei enkelte varierer også noko. Likevel er det ei slags heilheit over denne samlinga. Intervjuaren er jo usynleg, tilsynelatande ikkje ein part i denne overleveringa av barndomsminne til lesaren. Men ho må jo nødvendigvis skrive ned desse forteljingane, og det er vel i den prosessen (samt oversetjinga til norsk) at denne kjensla av heilheit stammar frå. Det er først når eg tenker over dette i etterkant at det slår meg at Alekseijevitsj også har del i desse forteljingane.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHuset vårt hadde brent ned, hagen hadde brent ned, på epletrærne hang stekte epler. Vi plukket dem og spiste.
Nå har jeg fortalt ... Og er det alt? Alt som er igjen av noe så forferdelig? Noen titalls ord ...
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.
Dette er en oversikt over hvilke bøker jeg har lest eller hørt i 2016