Omtale fra forlaget
En sindig lektor blir voldsomt opprørt da han en romjulsdag mottar en konvolutt som inneholder fem fyrstikker. Neste morgen blir han funnet skutt i snøen. Spenningsnivået stiger raskt når K2 blir kjent med flere personligheter fra motstandsgruppen – og med et angiverimysterium som våren 1945 kostet gruppens leder livet. Dette er et av tre mordmysterier fra 1971 i denne fjerde boken i suksesserien om K2 og Patricia.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788202414306
EAN 9788202414306
Serier Kaliber K2 og Patricia
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 271
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Som alltid med Hans Olav Lahlums bøker hørte jeg denne som lydbok. I motsetning til hans tre første bøker om K2 og Patricia inneholder denne tre historier av forskjellig varighet, noe som er gull når man skal ut på kjøreturer av ulik lengde.
Lahlums foreløpig fire bøker foregår i utpreget kronologisk orden, og jeg vil anbefale å lese bøkene i riktig rekkefølge. Man får en del henvisninger til tidlige bøker i alle etter nr 1, dog ikke så mye at det blir ødeleggende, hvis man av en eller annen grunn må avvike fra kronologien.
Et annet trekk ved bøkene er at de er bygget over svært lik lest. Det betyr at hvis man først liker dette – slik jeg gjør – leveres varene hver gang (og vice versa, selvfølgelig). Men på tross av dette greier forfatteren alltid å komme opp med løsninger som i alle fall ikke jeg forutså. En god prestasjon.
På slutten av siste historie her kommer det pekere framover, som gjør det klart at det kommer i alle fall minst en bok til. Og det jubler i alle fall jeg for, her har jeg virkelig funnet mitt favorittkonsept.
gode, klassiske krim-fortellinger. Lahlums krimbøker anbefales, og start med bok nr.1, fordi (som andre også nevner) det henvises til tidligere krim-saker i de neste bøkene
Det første jeg leste av denne forfatteren, og jeg likte det såpass bra at det ga mersmak. Generelt liker jeg romaner bedre enn de kortere krimmysteriene som det blir plass til i en novelle. Det blir plass til mer innfløkte intriger i romaner. Men jeg liker også historisk krim, og særlig tittelnovellen De fem fyrstikkene med tråder tilbake til siste krig faller i min smak. Etter hvert som jeg har lest noen av Lahlums krimromaner, ser jeg at det er litt gjenbruk av intriger i denne novellesamlingen.
Slett ikke hans beste, men er så glad i stemningen... :-)
Igjen briljerer Hans Olav Lahlum med sine "gammeldagse" klassiske mordgåter. Her er det lite blod og gørr, men desto mer kløktig detektivarbeid og en samling av tråder og vitneutsagn som til slutt, og med god hjelp fra Patricia, gjør at man konkluderer med hvem som er morderen.
Jeg har tidligere aldri klart å gjennomskue morderen, men i De fire vinglassene gjorde jeg nettopp det - temmelig tidlig faktisk... Det ødela likevel ikke min opplevelse av historien, da det ble desto mer interessant å lese videre for å finne ut om min teori var riktig. Det er da også litt av poenget med slike mysterier (etter min mening), at det skal være mulig for leseren å pusle sammen ledetrådene og forsøke å konkludere selv.
Hans Olav Lahlum var nettopp på mitt hjemsted, Dokka - og presenterte der blant annet sin nyeste bok, Kameleonmenneskene og den gleder jeg meg til - både ut fra tidligere erfaringer med forfatteren bøker, og spesielt fordi han leste utdrag fra boken som satte igang nysgjerrigheten.
Jeg liker måten Lahlum skriver på, og blir umiddelbart hensatt til tiden historiene foregår på - og det er utrolig deilig å lese disse gammeldagse (huff, det høres nesten negativ ut, men det ER virkelig ikke det altså) mordmysteriene som ligner så mye på de gamle klassikerne! Herlig lesning, rett og slett.
Les flere bokanmeldelser på ritaleser.com
Jeg ankom til åstedet ved Frognerseteren ti på halv åtte. Det vedvarende snøfallet ga liten grunn til optimisme når det gjaldt tekniske funn på stedet.
Lektor Erik Wegner lå kald og død på en åpen plass knapt femti meter inn i marka, vel tre hundre meter fra sitt hjem. Selv om sporene var i ferd med å snø igjen, var bildet av hvordan han hadde havnet der, klart – og likevel gåtefullt.
Erik Wegner ble sist sett av sin kone Kari da han som vanlig la seg ved ellevetiden om kvelden.
Liste over hva jeg leser i 2014. Gjensyn med noen gode gamle :)