Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage
av Haruki Murakami (forfatter).
2016 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
This is a mesmerising mystery story about friendship from the internationally bestselling author of Norwegian Wood and 1Q84. Tsukuru Tazaki had four best friends at school. By chance all of their names contained a colour. The two boys were called Akamatsu, meaning 'red pine', and Oumi, 'blue sea', while the girls' names were Shirane, 'white root', and Kurono, 'black field'. Tazaki was the only last name with no colour in it. One day Tsukuru Tazaki's friends announced that they didn't want to see him, or talk to him, ever again. Since that day Tsukuru has been floating through life, unable to form intimate connections with anyone. But then he meets Sara, who tells him that the time has come to find out what happened all those years ago.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9780099590378
EAN 9780099590378
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
24 85 49 11 5 0Bokomtaler
Rosa99 om Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår av Haruki Murakami:
19:10, 15. oktober 2014 Kommentarer: 3
Murakamisk realisme
Om forfatteren og hans forfatterskap
Japanske Haruki Murakami (f. 1949) har i de senere årene blitt umåtelig populær blant norske lesere. Dersom man teller triologien "1Q84" som én bok, kommer i alle fall jeg til 14 bokutgivelser fra debuten i 1979 og frem til i dag (kilde: Wikipedia). Samtlige bøker er oversatt til norsk, hvilket ikke sier lite om Murakamis forfatterskap og antall trofaste norske fans.
Selv oppdaget jeg Murakami på midten av 1990-tallet i forbindelse med et boksalg. Da kom jeg nemlig over "Sauejakten" (på norsk i 1993) og "Dans dans dans" (på norsk i 1994), og siden har jeg vært en helfrelst Murakami-fan. De første utgivelsene ble oversatt fra engelsk av Kari og Kjell Risvik, men etter hvert er det i all hovedsak Ika Kaminka som har oversatt bøkene hans direkte fra japansk.
I årenes løp har jeg omtalt følgende bøker av Murakami på bloggen min: Triologien "1Q84" (på norsk i 2012), "Elskede Sputnik" (på norsk i 2010), "After Dark" (på norsk i 2007), "Vest for solen, syd for grensen" (på norsk i 2000) og "Kafka på stranden" (på norsk i 2005) - i tillegg til filmatiseringen av "Norwegian Wood". Grovt sett kan man vel si at Murakamis forfatterskap deler seg i to; den delen som kan betegnes som realistisk og den delen som kan betegnes som magisk realisme, nesten på grensen mot det surrealistiske eller fantasy-genren. Romanen om fargeløse Tsukuru Tazaki tilhører den realistiske delen av Murakamis forfatterskap.
Om "Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår"
"Når døden øvde en så sterk dragning på Tsukuru Tazaki, hadde det en klar og tydelig årsak. De fire som hadde vært bestevennene hans gjennom mange år, hadde en vakker dag snudd ryggen til ham og erklært at de nektet å se ham eller snakke med ham mer. Plutselig og nådeløst. Uten å gi ham noen forklaring på hva som lå bak dette ubarmhjertige dekretet. Han fikk seg heller ikke til å spørre." (side 7)
De fem vennene hang sammen som erteris på videregående. Tre gutter og to jenter, alle svært forskjellige og med bakgrunn fra den øvre middelklassen i Nagoyas forsteder. De fire andre hadde etternavn som inneholdt en farge, bortsett fra Tsukuru. Derav kallenavnet "fargeløs". Aka, Ao, Shiro og Kuro - Rød, Blå, Hvit og Svart - de to førstnevnte gutter og de to sistnevnte jenter. Rød var skoleflink med suverene karakterer, Blå var atlet og spilte på rugbylaget, Hvit var vakker som en dukke, uskyldsren og innadvendt, med klare talenter innenfor musikk, mens Svart var livlig og utadvendt. Tsukuru var ikke bare fargeløs i navnet. I tillegg følte hans seg fargeløs som person, uten spesielle særtrekk. Ikke var han spesielt flink i noe, og ikke utmerket han seg ellers på noe vis.
Tsukuru var den første som flyttet fra Nagoya til Tokyo, og hadde etter dette kontakt med vennene kun i feriene. Da de plutselig en dag avviste ham fullstendig, kom dette som et sjokk. Ikke minst fordi han ikke skjønte noe som helst. Siden holdt han nesten på å gå til grunne i sorgen over tapet av vennene sine.
I bokas åpningsscene har det gått 16 år siden dette skjedde, og Tsukuru har for første gang i sitt liv truffet en kvinne han tror at han er forelsket i. Sara merker imidlertid at Tsukuru aldri helt er til stede, verken for henne eller seg selv, og da hun får høre historien om hvordan han i sin tid ble sviktet av vennene sine, stiller hun ham overfor et ultimatum. Dersom det overhode skal bli tale om å gi videre i forholdet, må Tsukuru ta et oppgjør med fortiden og oppsøke vennene for å få en forklaring på hva som egentlig skjedde den gangen for 16 år siden.
Sara hjelper Tsukuru med å finne frem til vennene fra fortiden. Hun googler dem opp i tur og orden.
"Det er litt rart å tenke på, er det ikke?" sa Sara. "Vi lever jo på sett og vis i likegyldighetens tidsalder, men drukner i informasjon om andre mennesker. Alt lett tilgjengelig for alle som vil. Og likevel vet vi egentlig nesten ingenting om hverandre." (side 123)
Boka handler kort og godt om møtet med vennene fra fortiden. Og om hva dette gjør med Tsukuru. Selv beskriver han det som skjedde med ham den gangen, slik:
"Om jeg ble dyttet eller om jeg bare falt utfor av meg selv, er jeg ikke sikker på. Men skipet dro videre mens jeg lå der i det kalde, mørket vannet og så lysene på dekk gli lenger og lenger bort. Ingen ombord, verken passasjerer eller mannskap, visste at jeg var falt i vannet. Det var ingenting å klamre seg til. Den frykten jeg følte den gangen, den bærer jeg på ennå. Frykten for plutselig å bli forkastet uten forvarsel og bli kastet ut i det nattsvarte havet før jeg engang skjønner hva som foregår. Jeg tror det er grunnen til at jeg aldri har klart å ha en dyp relasjon med noe annet menneske. At jeg alltid har holdt en viss avstand til menneskene rundt meg." (side 262)
Det handler om å ha et sted å dra, å ha et mål, våge å slippe noen innpå seg, om å føle seg skyldig selv om man er uskyldig, om å elske Lazar Bermans versjon av Liszts Pilgrimsår - og kanskje aller mest om å finne seg selv, og om evnen til å elske et annet menneske. Er det noe Murakami behersker til fulle, så er det å fortelle de mest fantastiske og originale historier. Hans bøker står helt for seg selv - det er ingen som ligner. Og som regel er det en hel del mellommenneskelig psykolgi i dramaene hans. I så måte er ikke denne romanen noe unntak. Det tilsynelatende enkle og lette i hans fortellerstil kamuflerer på et vis dybdene og alle lagene i historien. Samtidig må jeg nok medgi at jeg ble litt skuffet over romanen, kanskje aller mest fordi jeg savnet den muramiske magien som pleier å sluke meg med hud og hår. Skuffelsen er imidlertid ikke verre enn at denne boka er blant de bedre jeg har lest i høst. Her finner man rikelig med melankolsk stemning, og man finner en historie om mellommenneskelige relasjoner som er så innfløkte som de bare er i Murakamis univers. En fin leseopplevelse har det vært, selv om boka ikke seiler opp som Murakamis aller beste roman så langt.
Tore Olsen om Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage av Haruki Murakami:
18:09, 16. februar 2019*
Herlig umiskjennelig Murakami-kvalitet over denne romanen. Igjen et nytt interessant og fascinerene bekjentskap med en av Murakamis Lost Soul mannlige hovedpersoner. Jeg må si, sikkert fordi jeg selv er mann, kjenner jeg meg igjen i disse litt fortapte og ensomme mannlige karakterene Murakami skildrer med stø og sikker hånd. I say no more, bare les og kos dere med boka. Anbefales, varmt.
Duc Mai-The har her gitt meg en fantastisk leseropplevelse!
Måten han leser denne romanen på gjør at jeg kommer i en spesiell stemning og jeg bare venter på neste ord som blir lest for meg.
Tusen takk!
Dessverre tar alle bøker slutt, også denne. Anbefales på det varmeste som lydbok.
Åsmund Ådnøy om Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage av Haruki Murakami:
09:50, 6. mars 2015 Kommentarer: 1
Premisset er ikke så verst: Tsukuru Tazaki og fire andre venner (to gutter, to jenter) har et tett forhold i ungdomstiden. Etter endt skolegang flytter Tsukuru til Tokyo for å bli jernbanestasjonplanlegger. Kort tid senere bryter alle de fire andre kontakten med ham, uten et ord til forklaring. Hva skjedde?
Dette er ingen kriminalroman, og trenger derfor ikke forholde seg til sjangerkrav om at alt skal forklares. Men den åpne slutten og de mange halvferdige sidehistoriene irriterer meg mer enn de pirrer. Boken føles i det hele tatt temmelig uforløst og halvferdig. (Hele omtalen på Sølvberget sine nettsider.)
Øyvind Neeraas om Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage av Haruki Murakami:
15:57, 24. mai 2015
Mitt første møte med Haruki og det var positivt. Litt treg start, men boka tok seg virkelig opp. Det er mye realisme mellom linjene her.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Monica CarlsenSitater fra dette verket
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår av Haruki Murakami
20:55, 26. oktober 2014 2 har det som favoritt.
Endelig klarte han å godta det hele. Omsider forsto Tsukuru Tazaki, i dypet av sin sjel. Menneskers hjerter knyttes ikke sammen bare gjennom harmoni. Det er snarere gjennom sårene de knyttes dypere sammen. De forenes gjennom smerte, gjennom svakhet. Det finnes ingen stillhet som ikke også romer ekkoet fra angstfylte smerteskrik, ingen tilgivelse uten blod som renner på marken, ingen favntak uten sønderknuste tap. Sann harmoni bygger på dette.
Lena siterer Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage av Haruki Murakami (side 220)
20:48, 10. april 2015 Ingen har det som favoritt.
Hun så ut som hun hadde vokst opp som datter av en velstående storbonde, omgitt av skvaldrende, veloppdragne gjess.
Gunn Brenden Larsen siterer Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår av Haruki Murakami (side 296)
16:43, 16. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
Livet er som et innfløkt notehefte, tenkte Tsukuru. Fullt av sekstendelsnoter og trettitodelsnoter, merkverdige symboler og uforståelige anmerkninger i margen. Det er nesten umulig å forstå, og selv om du skulle klare å frambringe de riktige notene, har du ingen garanti for at andre vil oppfatte og verdsette den betydningen som ligger skjult i dem. Det finnes ingen garanti for at det vil gjøre folk lykkelige. Hvorfor må mennesket gjøre alt så komplisert?
Findus siterer Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår av Haruki Murakami (side 224)
11:15, 15. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Olga lo. "Enkelte ting her i livet er for innfløkte til at de lar seg forklare på noe som helst språk."
Tsukuru nikket. Å komme med aforismer om livet var tydeligvis et finsk særtrekk. Kanskje var den lange vinteren en medvirkende årsak til det.
Karin B. Persen siterer Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage av Haruki Murakami (side 218)
19:08, 18. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Han kunne se det klare omrisset av en hvit halvmåne på himmelen. Den så nesten ut som et inntørket såpestykke. Som noen hadde kastet opp på himmelen, og så var det bare blitt hengende der.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
380 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Inspirert av en morsom tråd på Facebook-gruppen "Hva leser du akkurat nå?" samler jeg her noen utvalgte titler som har farger i seg, og som jeg enten har lest og synes er bra, eller ønsker å lese. Det holder altså ikke å bare være en farget tittel ^^
Skriving er forlengelsen av lesing. Her er de jeg leste (og deretter omtalte på Sølvbergets nettsider) i 2015.
Dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har fugl eller fjær i tittelen. Eller på coveret.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
