Omtale fra forlaget
Byens spor - Maj av Lars Saabye Christensen er bind to i romanserien Byens spor. Sentralt i Byens spor står Maj, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye med menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnen i Røde Kors som utgjør Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Jespers kamerat Jostein som går i slakterlære og er på vei inn i arbeidslivet, et liv også Maj må tre inn i. For ting begynner å haste: "Stine sover allerede på divanen innerst i spisestuen. Det er hennes rom, spisestuens hjørne. Snart sover Jesper også. Men Maj får ikke sove. Månen flytter seg fra vindu til vindu. Dagen gikk ikke opp likevel. Det er streker i regningen. Det er for mange tanker: Jesper, rekker han å lære seg det nye stykket før 17.mai? Og Stine, hvorfor har hun aldri noen venniner med seg hjem? Og denne Bjørn Stranger, slutter han aldri å gå fram og tilbake? Og nå har hun Margrethe å tenke på også, i tillegg til drakten på Steen & Strøm, hvitvasken og tiden, tiden som aldri strekker helt til. Det er disse tankene som holder henne våken. Og de munner ut i det som Maj aller helst ikke vil tenke på: Hun har ikke vært sammen med en mann siden Ewald. Skal hun leve resten av livet på samme vis?"
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2019
Format Heftet
ISBN13 9788202622619
EAN 9788202622619
Serie Byens spor (2)
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 539
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg kunne ikke huske at jeg likte den første romanen Maj, Jesper, Stine og de andre så godt som jeg likte fortsettelsen jeg nå har lest i romanen; Byens spor Maj. Derfor måtte jeg lese hva jeg skrev i april 2018 innlegget:
Byens spor av Lars Saabye Christensen
Jeg ble trist av å lese den selv om jeg likte den, skriver jeg der. Det ble jeg definitivt ikke av å lese romanen jeg nå har lest.
Wow; jeg har lest en del bøker av Lars Saabye Christensen og jeg har likt dem alle. Men jeg kan ikke huske å ha hatt en slik leseopplevelse som ved å lese Byens Spor Maj. Det var så lunt og fint å være der selv om det er nok av små og store dramaer som utspiller seg. Han får frem latteren. Det er gode dialoger. Får fremt tidsånden som hersket. Kvinnens plass i samfunnet. Trangboddheten. De unges løsrivelse. Klare karakterer. Og han unngår det depressive sporet som for mange norske forfattere lett går inn i.
Romanen Byens spor Maj ble utgitt i 2018 og er på 540 sider. Mange gode lesetimer har det vært, og jeg synes den fortjener alle de gode anmeldelsene den har fått.
Andre bok i Byens spor og denne er om mulig enda bedre enn den første. Maj er aleneforsørger og står sentralt i boka, men Jesper og Stine, og ikke minst slaktersønnen Jostein er også viktige figurer. Historien i Oslos gater blir til med et enkelt og naturlig språk.
Nå nærmer vi oss 60-tallet, og denne gangen ønsket jeg også at boka skulle vare og vare.
Dette er virkelig imponerende arbeid fra Lars Saabye Christensen.
Min første tanke da jeg var ferdig var denne: Hva i all verden skal jeg lese nå?
Men det kommer jo ei tredje bok, så da er det noe å glede seg til!
Jeg likte den første boka svært godt! Jeg ble så glad i Maj og familien hennes. Jeg har gledet meg veldig til å omsider få høre oppfølgeren. Den innfridde forventningene til de grader. Jeg tror jeg kan si at jeg likte denne enda bedre!
Et fint gjensyn med den lille familien på Fagerborg og Jesper, Enzo og Margrethe. Språket er så vakkert, og det er ikke denne dysterheten eller galskapen som som lett sniker seg inn i Saabye Christensens bøker, det er bare ei utrolig god bok. Jeg håper jeg får lese mer om snille, søte Stine i neste bok! Jeg gleder meg uansett!
Jeg likte denne bedre enn den første boken. Men jeg kan ikke huske at det var så snevert med den allmene moralen i slutten av 1950-årene. Jeg giftet meg i 1958, og mener det var friere på den tiden selv om vi hadde støv på hjernen og var så absolutt hjemmefruer som måtte ha huset strøkent når mannen kom sliten hjem fra kontoret. Men moralen i boka hører nok, etter min mening, mer hjemme i mine foreldres generasjon. Ellers gleder jeg meg til siste bok i trilogien. Saabye-Christensen har et lett og godt språk som gjør bøkene hans til pageturnere.
Kommunismen er en idè. De flykter ikke fra en idè, men fra denne ideens konsekvenser. Og det er undertrykkelsen. De flykter fra frihetens fravær. Kommunistene tar seg friheter, og det er det stikk motsatte av frihet.
Stod man på månen denne kvelden, helst i le, og iakttok den blå, langsomme kloden, ville man se Holmenkollbanen sno seg ned langs åsen som et tusenbein med frontlykter. Mange har skildret dette synet. Det er ikke bare et syn for guder, men for mennesker. Menneskene må se seg selv. De må reise lengst mulig vekk og iaktta.
Klokken er allerede to. Er det ikke lenger siden den var halv to? Jesper fortviler. Han har dårlig tid. Han er snart femten år og har dårlig tid. Det burde ikke være slik. Man burde ha god tid når man snart er femten i august. Man skal ha livet foran seg. Man skal ha resten av dagen og i morgen. Man skal i det minste ha neste øyeblikk foran seg.
Det er størrelser som ikke lar seg stanse, ensomheten og raseriet
Det er hans første forelskelse. Han vil sannsynligvis bli skuffet, såret og forlatt, eller kanskje det er han som skal skuffe, såre og forlate, men ennå skinner forelskelsen, skjør og uprøvd, tung og lett på samme tid, en vind og et sug.
Bøker som får masse skryt og yatzy i seksere - uten at jeg helt skjønner hvorfor...