Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Don Tillman skal gifte seg. Han vet bare ikke med hvem, ennå. Prosjekt Kone skal løse det problemet. Et 16 sider langt spørreskjema skal hjelpe Don å finne den riktige partneren. Er det noe hans kvinne definitivt ikke skal, så er det å servere på bar, røyke, drikke eller komme for sent.Alt dette gjør Rosie Jarman. I tillegg er hun spontan, smart og vakker. Og hun har sitt eget prosjekt, hun vil finne sin biologiske far. Og det kan vel Don, som er professor i genetikk, hjelpe henne med!? Prosjekt Kone lærer Don noen uventede ting: Hvorfor du - til tross for iherdig vitenskapelig innsats - ikke finner kjærligheten. Kjærligheten finner deg.
"Prosjekt Rosie" er en herlig, sjarmerende, romantisk komedie - Forrest Gump møter Bridget Jones i "Da han møtte henne"!
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788203219283
EAN 9788203219283
Serie Don Tillman (1)
Språk Bokmål
Sider 332
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En skikkelig feelgood-kosekomedie - i "Da han møtte henne"-stil . Don Tillman lever med Asberger, og har utfordringer i forhold til sosiale koder og følelsesmessige forbindelser til andre mennesker. Og så møter han Rosie... Høres ut som ren klisje, men bringer med seg noe nytt i hovedpersonens utfordringer. Fornøyelig lesning - jeg gir den en femmer innenfor sin sjanger!
Don er professor i genetikk, og har klare tegn på Asbergers syndrom. Han har en fast ukemeny, hele dagen er planlagt på minuttet, og han sliter en del i sosiale settinger. Hans siste prosjekt handler om å finne seg en potensiell kone. Systemet han har utviklet er et seksten siders spørreskjema. Don er kresen, og starten på prosjektet utelukker alle kandidatene. Så dukker Rosie opp. Hun er alt Don misliker - hun kommer alltid for sent, hun røyker, hun kan ikke lage mat, og hun jobber på bar.
De innleder allikevel et slags forhold, for Rosie er på jakt etter sin biologiske far, noe professor Don kan hjelpe henne med.
Utrolig morsom og underholdende om en annerledes hovedperson. Don kan minne litt om Sheldon i «The Big Bang Theory» i en noe nedskalert versjon. Slutten blir litt enkel, og kjedelig for min del, men absolutt verdt å lese.
En virkelig feelgood sommerbok, med mye humor og litt ettertanke. Denne gikk rett inn på min favorittliste.
Graeme C. Simsion er født på New Zealand, men bor i dag i Australia. Han har tidligere jobbet som IT-konsulent, har skrevet to bøker om datamodellering, senere diverse manus og noveller, og debuterte som romanforfatter i 2012 med Prosjekt Rosie, som nylig kom ut på norsk på Aschehoug. Simsion har selv skrevet manuset til filmen, som Sony har kjøpt rettighetene til.
Hovedpersonen i Prosjekt Rosie er den eksentriske Don Tillman, professor i genetikk på universitetet i Melbourne. Etter beskrivelsene av Tillman å dømme kan det synes som om han har aspergers syndrom, selv om forfatteren har vært svært nøye med ikke å sette diagnose på ham for å unngå å sette ham i bås. Hvorom allting er, Tillman er uhyre intelligent, han organiserer dagen sin etter skjemaer, trives ikke så godt i sosiale sammenhenger, lar seg styre av fornuften og har tidvis problemer med å sette seg inn i egne og andres følelser. Don nærmer seg 40. Han er ennå singel og begynner å savne en kjæreste, og som den pragmatikeren han er, finner han ut at han kan lage et spørreskjema til det han kaller «koneprosjektet» sitt, så slipper han å kaste bort masse unødig tid på stevnemøter med uegnede kandidater. Han legger skjemaet høyt, får eliminert vekk stort sett alle, men så møter han Rosie, en helt klar strykkandidat…
Prosjekt Rosie er en koselig, romantisk komedie som jeg med glede anbefaler videre. Jeg skal ikke påstå at dette er stor litteratur, men kvaliteten er høy innen sin sjanger. Personskildringene er svært gode, særlig beskrivelsene av hovedpersonen Don Tillman og bestevennen hans, Gene. Man kan ikke annet enn å bli glad i disse menneskene. Humoren i boka er lun og varm, og man kan kanskje sammenlikne den hjertegode fremstillinga av Don med Ingvar Ambjørnsens fremstilling av Elling, selv om det helt opplagt er store forskjeller mellom de to karakterene. Jeg skal ikke si så mye mer om Prosjekt Rosie enn at den er riktig så fornøyelig, den blir aldri kjedelig selv om man snart skjønner hvordan det hele vil gå. Ei riktig god bok. Anbefales!
Opprinnelig publisert i Karis bokprat
Tror rett og slett jeg forklarer terningskastet mitt med: "Not my cup of tea."
For all del - dette er en feel-good, lettlest og tidvis morsom bok, men den fenget meg ikke. Hovedpersonens karaktertrekk er originale og gav meg forhåpninger om en morsom bok, men så blir det litt for mye av det gode. Flere ganger stusset jeg også over plottet og syntes det var en god del ulogiske sammenhenger (altså; ikke-sammenhenger). Litt færre intriger, litt mindre "fremtvunget" humor, og litt strammere redigering ville - i min mening - gjort underverker for denne boka.
Denne boken måtte jeg avbryte tiltross for gode anbefalinger og fancy cover. Jeg tror jeg hadde for store forhåpninger etter at "alle" på biblioteket jeg jobber i hadde lest den. Dessverre var den ikke noe for meg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOg dermed, for å toppe en skjellsettende dag, korrigerte jeg en misoppfatning familien min hadde lidd under i minst femten år, og kom ut av skapet som hetero.
En manglende (eller redusert) evne til empati er ikke det samme som manglende evne til å elske. Kjærlighet er en sterk følelse for et annet menneske som ofte trosser logikken.
Gene hadde fortalt meg en religiøs vits... Jesus taler til en sint mobb som steiner en prostituert: " La den som er uten synd, kaste den første stein." En stein flyr gjennom luften og treffer kvinnen. Jesus snur seg og sier: " Av og til blir jeg dritsur på deg, mor."
En dag spurte Daphne: "Når er den neste bursdagen min?", og med det gikk det opp for meg at hun hadde mistet oversikt over dager og datoer. Jeg fant ut at det måtte være akseptabelt å lyve for henne, så lenge målet var maksimering av lykke. Problemet besto i å framskaffe tysbastblomster utenom sesongen, men et uventet lykketreff førte til at jeg lyktes med det. Jeg visste om genetiker som jobbet med å endre og forlenge blomstringsperioden til blomster i kommersielt øyemed. Han klarte å forsyne blomsterselgeren min med litt tysbastblomster, og dermed ble det mulig å holde en stimulert bursdagsmiddag. Jeg gjentok prosedyren hver gang Daphne spurte om bursdagen sin.
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Bøkene fra bokklubben til Lauren Conrad, pluss andre anbefalinger ♥