Astrid Terese Bjorland Skjeggerud
MaddAddam
av Margaret Atwood (forfatter) og Inger Gjelsvik (oversetter).
Aschehoug 2015 Innbundet
Kjøp boken hos
Astrid Terese Bjorland Skjeggeruds eksemplar av MaddAddam
Lesetilstand
Har lest denneHylle
DystopiLesedato
2018
Omtale fra forlaget
Med "MaddAddam" avslutter Margaret Atwood sin fremtidsvisjon som begynte med "Oryx og Crake" og fortsatte med "Flommens år". Det er uhyggelig, skremmende, gripende - og fullt av svart humor. Handlingen foregår i en verden der de fleste menneskene er utryddet, der multinasjonale selskaper har tilrevet seg all makt, bioteknologiske nyvinninger har kommet ut av kontroll, og dyrearter har mutert og fått menneskelige egenskaper. Det har gått flere måneder siden den store katastrofen herjet. Kvinnene Toby og Ren hjelper Amanda når hun blir angrepet av de onde og morderiske painballerne og vender deretter tilbake til leiren. Til deres forskrekkelse følger crakerne dem, disse fredelige, blåhudede vesenene som er skapt av den briljante, nå avdøde Crake. I leiren gjør de så godt de kan for å ivareta sine daglige sysler, skaffe mat og beskytte seg mot de genmanipulerte grisongene og painballerne. Og en dag må de dra ut for å ta den avgjørende kampen. Atwoods dystopi gir ikke leseren en følelse av desperasjon over menneskehetens feilsteg, men heller ærefrykt over vissheten om menneskets store potensial til å utvikle seg.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788203219429
EAN 9788203219429
Serie Atwoods dystopi-trilogi (3)
Genre Dystopier
Språk Bokmål
Sider 523
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
7 16 6 0 0 0Bokomtaler
Jeg leste denne boka i mai før jeg dro på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Jeg leste de to første i trilogien i vår. Det er sjelden noe griper meg så voldsomt som disse bøkene har gjort. De har vært morsomme, velskrevne, tankevekkende, skummelt gjenkjennende og genialt skrudd sammen. I MaddAddam har det gått flere måneder siden pesten ødela jorden. En liten gruppe overlevde, blant annet de blå syngende crakerne skapt av Crake. De er så søte og naive, men truet av ville farlige dyr , grisongene, og noen onde painballere. Jimmy er lederen deres, men Zeb dukker også opp etterhvert. Først får vi bli med Zeb gjennom hans eskapader i Canada og Usa, før han dukker opp blant Jimmy, Toby og crakerne.
Jeg synes i likhet med de to første bøkene i serien at også MaddAddam er en fascinerende roman, den er krona på verket, en trilogi det tok en lang stund før jeg fikk ut av systemet. Anbefales på det sterkeste! Dette er absolutt fantastisk litteratur!
Alle dystopiers dronning! Mange mener dette er en morsom bok, men jeg blir først og fremst dypt urolig. Atwood er glad i menneskene, men skriver fram en framtid der verden klarer seg helt fint uten oss. Hun viser fram tendenser i samtida på intelligent vis. Ubehagelig bra.
Jeg elsker virkelig denne trilogien og ofte er det vanskeligst å skrive om bøker som virkelig får bety noe for en. Ordene blir for små og fattige og en kan bare hinte om hva de får bety for en. Men en viktig ting er at dette er bøker også for de som til vanlig ikke leser science fiction. Som sagt inneholder de ikke hverken romskip eller utenomjordiske eller overnaturlige karakterer. Men handler om en fremtid der mennesket aldri lærte å ta vare på jorden de lever på. I alle fall ikke før det er for sent. Genmodifiseringen kan synes ekstrem, men i et etterord til bøkene skriver forfatteren at alle de tingene hun har skrevet om gener allerede finnes. Hun har rådført seg med biologer og forskere, og vi kan de grusomme og utrolige tingene hun beskriver. De er bare ikke «satt ut i livet» men befinner seg i laboratorier rundt om i verden. Vi har heldigvis lover som beskytter oss for det meste av genmanipulering. Men en dag kan det være at de rikt medisinselskapene, eller biologiske universitetene får lov til å prøve ut det de kan. Vi har ingen garantier. På det grunnlaget handler bøkene om en mulig fremtid, om enn om en meget skremmende fremtid.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
There's the story, then there's the real story, then there's the story of how the story came to be told. Then there's what you leave out of the story. Which is part of the story too.
"Hvis vi begge overlever til i morgen, kan vi kanskje gjøre den bålgreia da? Med de grønne greinene og sånt."
Toby ler. "Jeg trodde du syntes det var en meningsløs og tom symbolhandling."
"Selv en meningsløs og tom symbolhandling kan likevel av og til være meningsfull," sier Zeb.
Elin Lurås siterer MaddAddam av Margaret Atwood (side 104)
18:17, 12. september 2019 Ingen har det som favoritt.
Thank you means... Thank you means you did something good to me. Or something you thought was good. And that good thing was giving me fish. So that made me happy, but the part that really made me happy was that you wanted me to be happy. That's what Thank you means.
Linda Rasten siterer MaddAddam av Margaret Atwood (side 91)
09:36, 29. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
...for han hadde aldri skjønt vitsen med å velte seg under barkrakker med rasende idioter som mente de hadde opparbeidet seg evigvarende fitterettigheter på grunn av framifrå pikk og dype smilehull, og som kunne ha kniv.
Marianne Augusta siterer MaddAddam av Margaret Atwood
04:49, 16. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
They set out the next morning just at sunrise. The vultures that top the taller, deader trees are spreading their black wings so the dew on them will evaporate; they’re waiting for the thermals to help them lift and spiral. Crows are passing the rumors, one rough syllable at a time. The smaller birds are stirring, beginning to cheep and trill; pink cloud filaments float above the eastern horizon, brightening to gold at the lower edges
Marianne Augusta siterer MaddAddam av Margaret Atwood
04:50, 16. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Had she believed all that? Old Pilar's folklore? No, not really; or not exactly. Most likely Pilar hadn't quite believed it either, but it was a reassuring story: that the dead were not entirely dead but were alive in a different way; a paler way admittedly, and somewhat darker. But still able to send messages, if only such messages could be recognized and deciphered. People need such stories, Pilar said once, because however dark, a darkness with voices in it is better than a silent void.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
