Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Backpackerne Heidi og Jyrki er på reise langs den tøffe South coast track på Tasmania i Australia. Uten at Heidi vet det, har Jyrki planlagt at de skal bruke bare halvparten av den tida guideboka anbefaler på hver etappe. Heidi er ikke like erfaren som Jyrki, og det er han som bestemmer hva de skal ta med seg, det vil si minst mulig. Turen viser seg å by på utfordringer og hendelser som selv den erfarne Jyrki ikke har forutsett.
Omtale fra forlaget
Fuglehjerne handler om backpackerne Heidi og Jyrki, og om hva som skjer når de følger den tøffe vandrerruten South CoastTrack i Tasmania, Australia. Jyrki er en individualist og eventyrer som liker å reise rundt i verden som ekstrem-backpacker. Heidi, som ikke er en erfaren backpacker, overrasker både seg selv og Jyrki da hun sier opp jobben sin for å bli med på turen. Det er nemlig ingen hvilken som helst tur de skal begi seg ut på. Jyrki har et sterkt konkurranseinstinkt, og planlegger, uten at Heidi vet det, å tilbakelegge de ulike distansene han har sett seg ut, dobbelt så fort som anbefalt i guideboka. Han ser ned på de andre backpackerne, og det verste han vet, er at noen kaller ham turist. Da de skal handle inn mat og utstyr til turen, er det han som bestemmer hva de kan ta med; for Jyrki går det prestisje i ikke å pakke et gram for mye. Men turen skal by på uventede hendelser og problemer som ikke engang den erfarne Jyrki kunne forutsett.
Forlag Vega forlag
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788282112468
EAN 9788282112468
Omtalt sted Australia
Språk Bokmål
Sider 307
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var en "creepy" bok... En snikende følelse av uhygge gjennom hele boken, meget spesiell, og godt lesbar. Den henviser til Conrads "Mørkets hjerte", med flere sitater fra den boken. Backpacking gjennom Tasmania...grøss
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvilken som helst sandstrand er flott, praktfull og vidunderlig når man går fire hundre meter på den.
En sandstrand er totalt jævlig når man går fire kilometer på den,
New Zealand var et eneste dramatisk postkort, akkurat som om en italiensk toppdesigner hadde planlagt landskapet på datamaskin med estetikkmaksimering i bunnen.
Det brusende, turkise, åpne havet på venstre side er en hvile for øyet. Tærne graver seg ned i sanden. Etter dagevis innkapslet i fjellstøvler kroer de seg i jubel.
Jeg så bort på Jyrki. Det er ikke mulig å såre ham dypere enn å kalle ham for turist. Neseborene hans utvidet seg, og med den bratte nesen sin så han et øyeblikk nesten ut som keaen. Rangeren fortalte at keaene lever bare på tusen meter og høyere. Og de er utspekulerte og ekle som fy.
Først tenkte jeg at hun var en av de sjeldne kvinnene som ikke brukte fitta som spillemerke. Men senere har jeg skjønt at hennes glade hengivenhet til alt og alle er enda mer utspekulert. Det er stor makt i det å ikke gi den andre grunn til misnøye.