Ingen hylle
2016
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«Jeg lever i beste velgående. Dessverre. Jeg bare lever og lever og lever» Det begynner bra, men snart innser jeg-personen i «Det er heldigvis ingen som trenger meg» at det skal mer til enn en kjæreste for å bli et vellykket menneske. Nå skal hun prøve alt. Hun bestemmer seg for å knekke koden til det sosiale spillet alle snakker om. Fra nå av skal hun være akkurat som alle andre.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788203259272
EAN 9788203259272
Språk Bokmål
Sider 167
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Det eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om." Ja! For en fantastisk oppfølger til en bok som i bunn og grunn ikke falt helt i smak. Jeg ble heldigvis utrolig positivt overrasket over denne fortsettelsen; morsom, realistisk og vanvittig gjenkjennelig. Får deg til å tenke over omtrent alle sosiale relasjoner du har hatt med mennesker, både små og store.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg har blitt god til å pynte på sannheten, og lært den viktige kjensgjerning at det ikke er så farlig hvordan du har det, men hvordan du ser ut til å ha det
Dere eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om
"Vi kan ikke få barn," sier jeg til Brilla når de drar.
"I hvert fall ikke sammen."
"Hvorfor ikke det?" sier Brilla.
"Først og fremst fordi det er innavl."
"Vi vet jo ikke det," sier Brilla.
"Uansett," sier jeg, "altfor lite genetisk variasjon."
Om hvor vanskelig det kan være å finne seg selv og å finne sin plass.