Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Renhet er fortellingen om en ung kvinnes leting etter faren hun aldri har møtt og hvordan jakten på faren driver henne inn i kraftfeltet til en karismatisk varsler og lovløs internetthelt. Pip Tyler vet ikke hvem hun er. Hippiemoren hennes har aldri villet fortelle hvem som er faren. Alt hun vil si er at han er farlig. Så farlig at moren har kuttet alle bånd til fortiden, fått ny identitet og lever avsondret i en liten by i California. Pip har en jobb hun avskyr og får sparken fra, hun er forelsket i en gift mann som ikke vil ha henne, ikke en gang etter at kona hans har stukket av med en annen fyr, og hun har studielån, et stort studielån. Pip trenger noen svar. Og hvem er bedre utstyrt til å gi henne alle de rette svarene enn den tyske fredsaktivisten Annagret. Hun setter Pip i kontakt med bevegelsen The Sunlight Project, og den karismatiske lederen og varsleren, Andreas Wolf, som har asyl i Bolivia. Pip trenger hjelp for å finne sin egentlige identitet. Wolf kan hjelpe henne, men hvorfor han er så interessert i akkurat henne forstår hun ikke. Alt hun vet er at intensiteten i forholdet mellom dem setter hennes konvensjonelle syn på rett og galt i spill. Renhet er en bok om hemmeligheter; om hemmelige tjenester, statshemmeligheter, forretningshemmeligheter, men først og fremst om kraften i de hemmelighetene vi har for hverandre i familien. Det handler om hemmeligheter som binder oss sammen og styrer følelsene våre. Det er en mørk komedie om ungdommelig idealisme, ekstrem trofasthet og mord. Om gode og dårlige foreldre, journalister og varslere, om det allestedsnærværende internettet og den eldgamle kampen mellom kjønnene.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788202423278
EAN 9788202423278
Språk Bokmål
Sider 650
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Pip Tyler er desperat etter å vite hvem faren hennes er, men Pips eksentriske mor nekter å fortelle henne noe. Dermed tar Pip saken i egne hender, og kommer i kontakt med den mystiske varsleren Andreas Wolf som mener han kan hjelpe henne. Finner Pip svaret på gåten i Bolivias jungel, eller ligger svaret foran nesen hennes i Denver?
En murstein av en bok hvor Pips historie nøstes sammen av flere personer i kjent Franzenstil. Ingen lettlest sak, men det skal godt gjøres å stille seg likegyldig til den.
Ny stor roman på over 600 sider - vel verdt hver side! En amerikansk samtidsroman med vekt på nettopp samtiden.
Et sentralt miljø i boka er "The Sunlight Project", en organisasjon/hackergruppe ledet av øst-tyske, karismatiske Andreas Wulf, som avdekker hemmeligheter av Assange og Snowden-kaliber. Hovedperson er Pip Tyler, vokst opp med nevrotisk mor, som skjuler seg så godt at Pip ikke en gang har fått vite sitt eget egentlige navn og fødselsdato. En stor roman med Franzen-typiske personlige dramaer og dypdykk i persongalleriets psyke. Anbefales - på det sterkeste!
Diger roman, 700 sider, om store temaer, hemmeligheter i familien og hemmeligheter i medieverden.
Blant fem hovedpersoner framstår unge Pip Tyler som den mest originale karakteren. Trass i at hun utad virker negativ og avvisende, klarer Franzen å overbevise oss om at både menn og kvinner føler seg tiltrukket av henne, i allfall nok til å sette i gang intrigen som dominerer det meste av boka. Referanserammen er en medieverden preget av lekkasjer og synkende tro på stat og styring. Pip trekkes inn i dette av en Assange-lignende figur, Andreas Wolf, med en fortid i DDR, men nå bosatt i Bolivia. Tilbake i USA får Pip i oppdrag å spionere på redaksjonen i en internettavis med store følger for henne selv og Wolf.
Franzens annet hovedtema er dysfunksjonelle parforhold og foreldre-barn relasjoner. Ikke mye lykke, oppriktighet og samforståelse her, nei. Like ille, minst, i gamle DDR som i dagens USA. Franzen er nådeløs, til tider langtekkelig, i beskrivelsen av de brutte par- og familieforholdene, men som hos Trollope er det alltids håp for de unge. (Jeg leste den amerikanske utgaven).
Skjebnene i boka spinner rundt forholdet Tom/Anabel (her er det mulig å velge andre perspektiver) og romanen fremstår som en klassisk kjærlighetshistorie med STORE følelser. Dette tidløse tema er kombinert med en veldig tidsspesifikk kulisse av datateknologi. Jeg klarer ikke helt å se at det tidsspesifikke fratar romanens dets preg av å være et tidløst kjærlighetsdrama og jeg kan heller ikke se at romanen sier noe særlig nytt om vår tid. Selv om jeg ikke har spesiell kompetanse på hvilke motiver som kan lede en person inn i varslerrollen er onani neppe en allmengyldig tilnærming, og nettporno er ikke akkurat revulosjonerende som tema. Boka tar altså ikke temperaturen på vår samtid på en måte som gir den merverdi av betydning eller et nåtidsperspektiv som begrenser romanens tidsmessig holdbarhet. For øvrig har romanens sentrale personer skrudd opp følelsene mot maks til enhver tid, og de er såpass sære at det kan være vanskelig å identifisere seg med noen av dem. Romanen er derfor ikke nødvendigvis egnet til å gi våre liv større dybde, men enkelte beskrivelser er såpass morsomme at boka kan anbefales bare av den grunn. Og historien er spennende nok den. Kjærlighetshistorien(e) altså.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOm DDR: "The essence of its totalitarianism had been more everyday and subtle- you could cooprate with the system or you could oppose it, but the one thing you could never do, whether you were enjoying a secure and pleasant life or sitting in prison, was not to be in relation to it. The answer to every question large or small was socialism."
(...) hunder hadde skjønt det. De plaget ikke seg selv med mysterier det uansett var umulig å løse.
Av erfaring fra high school og college hadde hun lært at jo hyggeligere en gutt var, desto mer opprivende ville det bli for dem begge når han oppdaget at hun var et mye større følelsesmessig vrak enn det hyggeligheten hennes hadde fått ham til å tro.
"Er du en leser, Pip? Leser du bøker? Virker synet av så mange bøker i ett rom skremmende på deg?"
"Jeg liker bøker," sa Pip.
Dersom man erstattet sosialisme med nettverk, fikk man Internett. De konkurrerende plattformene var forent i sitt mål om å definere alle vilkår for folks eksistens.
Hun var usikker på om det var bra at hun hadde fått bukt med noe av fiendtlighetene eller kleint at hun nå sto på såpass god fot med en i hipsterklikken at de hadde begynt å klemme hverandre; hvorvidt hun utviklet seg eller var i ferd med å bli fordervet.
Undersøkende journalistikk var imitert liv, imitert ekspertise, imitert verdslighet, imitert nærhet; å lære seg å mestre et emne for så å glemme det, å gjøre seg til venns med folk for så å avskrive dem. Og likevel, som med de fleste imitative fornøyelser, var det sterkt vanedannende.
Det mest totalitære republikken hadde oppnådd var, etter Andreas' mening, dens totale latterlighet.
Snakk ikke til meg om hat hvis du ikke har vært gift.
Pip's life seemed like a conspiracy to betray every single person in it.