"Selvfølgelig ikke, dette handler ikke om sex." Han har alltid vært tydelig på at legning favner uendelig mye mer enn hvem en er tiltrukket av, at legning er en del av identiteten til ethvert menneske og at denne kan ha innvirkning på interesser, yrkesvalg, smak og mye mer. Så fortsatte han med å si at alle har en menneskerett til å leve i pakt med egen legning, men at ingen uansett legning har rett eller krav på sex.

Hester vet dette bedre enn de fleste: Ethvert dyrs største forbannelse er å være verdt penger for mennesker.

Det er ingenting som heter burde når det handler om følelsene våre. De er som de er.

Psykologen Abida gikk til, hadde sagt det til henne: Vi vet selv hva som ødelegger oss. Da må vi være sterke og velge bort det som ødelegger oss, og heller velge det vi selv ønsker. Hun ville være sterk – for sin egen del og for barna, og gripe friheten.

Vokt deg for tanker som kommer om natta, de river og sliter på en helt annen måte enn om dagen.

Ute på veien hadde hjertet og sinnet mitt funnet en rolig rytme sammen med mitt jevne trav. Livets irrelevante forstyrrelser var borte. Vi hadde alt vi trengte, og hvert eneste øyeblikk var fullstendig i nåtiden. Vi var bare opptatt av å bli kjent med oss selv og våre reisefeller.

Kor mykje kan eg låne om gangen?

Ho vaknar med eit rykk, set seg opp i senga og kjenner hjartet gå
som ville hestar.. Ute er det mørkt og framleis natt. Det er heilt stille.
Ho har glømt å levere bibliotekbøkene.

boka er mitt tre
biblioteket er min skog

Tips 17: Spør aldri hva jeg het før

Folk er gribber. Nysgjerrige, sensasjonslystne gribber. De vil alltid ha greie på hva jeg het før. De spør alltid etter det gamle navnet mitt. Men jeg sier det ikke. De har ikke noe med hva jeg het før - jeg er ikke den personen lenger.

Folk som vet hva jeg het før, har makt over meg. Alle kan få vite at jeg var gutt før i tiden - det skammer jeg meg ikke over. Men at jeg var Evert, det har de ingenting med. For meg er det navnet forbundet med så mye smerte og lidelse at jeg aldri vil høre det mer.

Av og til når jeg går gjennom den gamle hjembyen min i fin kjole, med det lange, lyse håret dansende nedover ryggen og Mary Poppins-uttrykk i ansiktet, hender det at noen roper til meg:
«Hei, Evert!»

Da er skjellsord overflødige. Det gamle navnet mitt er nok: Det går gjennom marg og bein.

Vi må tørre å bry oss. Vi må tørre å stillle spørsmål. Og vi må ha tid til å lytte. Spør folk meg hvordan det går, så svarer jeg: Har du to minutter, går det bra. Har du 20 minutter, skal jeg fortelle deg hvordan jeg virkelig har det

Sterk gulfarge tyder på at fuglen har spist godt. Gulfargen kommer nemlig direkte fra dietten, særlig fra de grønne mållarvene som meisene spiser mange av på forsommeren. Larvene henter i sin tur de gule fargestoffene, som kalles karotenoider, fra bladene de spiser. Disse fargestoffene finnes i bladene gjennom hele sommeren, men kommer til syne som gule høstfarger når trærne trekker tilbake det grønne klorofyllet fra løvet for å spare det til neste vår.

Hun tenkte på Edvin, og så tenkte hun på alle hun skulle møte i fremtiden, og selv om hun ikke ante hvem de var eller hvor de befant seg, var det en oppløftende tanke.

En av vennene mine, sier sykepleieren, har fortalt meg at angst bare er nedfryst spenning. Hvis man varmer opp angsten litt, så den begynner å tine, vil det skje noe : man vil plutselig merke at det man følte seg redd for, i virkeligheten er veldig spennende.

Joachim er mer som Ole Brumm, som vi leste mange historier om etter hvert som han vokste til. Da Ole Brumm og Nasse Nøff sto under et tre i skogen, sa Nasse Nøff forsiktig:
«Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?»
«Tenk om det ikke veltet», sa Ole Brumm da han hadde tenkt seg om en stund.
Jeg har ofte måttet si til meg selv: «Tenk om det ikke!»

— En rengjøring hver kveld, sier jeg, innen en la sig til for natten, et lite opgjør i stillhet med sig selv og dagsverket sitt — hvad skulde det ikke betydd? Har en fornærmet noen, siden en tok fatt på dagen? Har en gjort urett mot noen, har en talt hårdt til noen, eller har en talt ondt om noen? Den munnen, den munnen. Har en krenket noen? Har en vært usømmelig mot noen eller øvet vold mot noen? Har en tatt sig til rette på egen hånd og overskredet sin myndighet og nyttet sin makt over andre til å opnå ett eller annet? Har en forgrepet seg på nestens eiendom eller hans kropp eller annet som er hans? Og fremfor alt: har en gledet noen? Har en prøvd å lette byrden for noen? Har en tenkt på de mange omkring som sitter med tomme hender, og hatt noe å legge i dem? Har en tent lys i andres stuer, om det er aldri så liten en prås? Ja, slik skulde en spørre sig og rydde op inni sig til det blev en nødvendighet en ikke kunde leve foruten, og som gjorde en mer og mer fri. Det vilde ikke bare gagnet en selv, men naboene og verden med ...

Det gode er som en sevje i sinnet og får dets løv til å utfolde sig, uten godhet skrumper det sammen og tørrer inn og blir hårdt og stivt. Godhet bryter aldri ned, godhet bygger bare op. Godhet fører aldri tilbake, godhet fører fremad og opad, alltid videre, alltid høiere.

Pappa går bort til sykepleiersken og spør: «Hva har dere egentlig gjort med gutten?»
«Gjort med ham, hva mener du?»
«Han er så neddopet at han ikke kan snakke.»
Sykepleiersken ser bryskt på ham.
«Det er påske og mye av personalet har fri,» sier hun, «hvis vi skal greie å holde pasientene i ro, må vi gi dem medisiner, ellers blir det ingen arbeidsfred.»

Da Siggi spurte om skipet var til salgs, ante ingen at det eksisterte, ikke før en aldrende revisor fant fram til det i en mappe; da ble Siggis kjøpetilbud vurdert, men familien var enige om at et slikt slektsklenodium måtte man ikke slippe ut av familien.
Og skipet fortsatte å smuldre opp . . .

«Du vil bli fortalt at det er umulig»

Sett deg høye mål. Du vil bli dømt nord og ned. Du vil bli kalt en håpløs drømmer. Du vil bli fortalt at det er umulig. Fordommene skal du bruke som inspirasjon på reisen. Drømmene skal du holde fast ved, som om de er dine beste venner. Og selv om ingen har klart det før deg, så vil du klare det. Alt, absolutt alt, er mulig.

Lars Monsen