Ikke få HIV.
Alltid komme ut på nytt.
To guttenavn på en ringeklokke.
Barn?
Møte menn uten å vite hva de heter.
Når er det trygt å holde hender?
Egne klubber.
Offentlige steder om natten.
Skal jeg lyve hele livet for å kunne gi blod?

Om bare jeg kunne holdt skjult for alltid det jeg vet må frem.

Helsing til fjella

Vil du ta med deg helsing til fjella
Du som ennå er lett på tå
Vil du helse til reinlav og røslyng
Der min fot ikkje lenger kan gå

Vil du sende meg bud når du er der
Vil du nøre din eld ved mi tjønn
Vil du sovne på steinen -eg sov der
Vil du gje dei mi siste bøn

At dei kanskje kan hugse eg var der
At eg levde mitt liv der ein gong
Takke for alt eg fekk der
Syng dei min siste song

Vil du ta med deg helsing til fjella
Vil du helse og takke for meg
Vil du be dei å slette gjelda
For den rikdom eg stal steg for steg

– Vil du ta med deg helsing til fjella?

Eg lengtar

Eg lengtar mot fjellet i haustklår glans.
Eg dregst imot elvar i våryr dans.
Eg lengtar mot skogen når vårnatta vaknar.
Når sommersol søkk er det havet eg saknar.
Eg lengtar mot fjellet når storstormen bøljar.
Eg trivst uti skogen når striregnet høljar.

Eg saknar dykk alle kvar gong eg er sliten,
for saman med dykk får eg lov vera liten.

Avskjed

Dei slitne og krøkte fingrar
har falda seg siste gong
og stilt gjennom huset tonar
din avskjedssong

Varleg og mjukt den sveiper
kvart minne inn
Kjempar mot sorg og tårar
- og vinn.

Trengjar seg ut gjennom veggen,
stryk over steinar og strå.
Stanar ei stund ved heggen
som om det var dit den skull` nå

Men vidare, vidare når den,
stilt gjennom skog, over fjell.
Smeikjer kvart steg du gjekk der
og leitar seg heim mot kveld

Gjennom ein mosegrodd skigard,
over ein vinterstill bekk,
inntil den solsvidde veggen
der bogring og grime hekk

Helsar på alt du kjende.
Takkar og seier farvel
Og alt står vemodig stille
og takkar deg att for stell

Alt står stille og lyer
etter dei siste steg,
stirer mot fjørlette skyer
og hjelper deg trygt på veg

Skuggesol

Det går ein skugge gjennom livet mitt.
Den er eg glad i.
Det er min eigen skugge.

Den som ikkje har ein skugge i sitt liv
har heller inga sol.

Selv om verden kan være et vanskelig sted å føle seg trygg i, er man nødt til å fokusere på det som er positivt, det som gir energi. Man må lukke øynene og tygge druene sakte hvis man virkelig skal nyte dem. Man må ha ekstra mye krem i kakaoen og drikke den i bobledress under stjernene i stedet for foran TV-en. Man må stanse bilen og løpe opp på fjelltoppen man passerer på vei hjem fra jobb. Altfor mange kjører forbi og tenker at en dag, når de bare har litt bedre tid, da skal de gjøre det. Da kommer det aldri til å skje.

Herregud, jeg har gått fra vettet. Jeg mener det, i løpet av natten har hjernen takket for seg, hoppet ut av kraniet og dratt på interrail sammen med forstanden.

De sa
du kan ikke elske
en annen
hvis du ikke elsker
deg selv først
og det tror jeg
er litt av et sprøyt
for det å elske meg
var noe jeg lærte
etter at du begynte med det
og det hadde jeg aldri turt
om jeg ikke elsket deg først

Alt eg tenker på er Simon, sa mor.
Frå eg vaknar om morgonen til eg sovnar om natta.
Han er inni hodet mitt heile tida.
Eg veit ikkje korleis eg skal seie det, men ...
Men det er som om eg er redd for at han skal dø viss eg sluttar å tenke på han.
Som om tankane mine held han i live.
At viss eg gløymer han i eit lite sekund, vil hjartet hans
slutte å slå.

Inntil nylig påstod du at jeg var forårsaket av stress, sier magesår.
Jeg har tatt livet av mange kvinner fordi du trodde de bare gjorde seg til, sier hjerteinfarkt.
Tenk at du sendte meg på turer i skog og mark, ler tuberkulose, lang borte fra.
Meg skyldte du på fattigfolk, sier polio.
Og meg på dårlige mødre, sier autisme.

Det var før i tiden, sier helsevesenet.
Hvor snart blir i dag før i tiden? spør de usynlige.

At legen ikke kunne kjenne smerten min, var for meg en forbannelse, og for legen en barmhjertighet. Hvis leger kjente pasientenes smerte, kunne de raskere satt korrekt diagnose, men jeg tenker med gru på hvile masochistiske typer legeyrket da ville tiltrukket.

Folk har fått med seg at depresjon ikke er det samme som å være litt molefonken. Folk vet at Parkinson ikke er det samme som å skjelve på hånden før et møte. Men takket være MEs skjebnesvangre alias, «kronisk utmattelsessyndrom», forstår ikke folk at forskjellen på å være sliten og å ha ME tilsvarer forskjellen på å være litt fysen på en sjokolade, og å ikke ha spist på en uke.

Når kronisk syke måles på hva vi får skvist ut av krefter i et kort tidsrom, uten hensyn til om vi faktisk har råd til det, går det skeis. I mange syke kropper er aktiviteten ofte ikke over før flere dager, kanskje uker og måneder, etterpå.

Hvis jeg må gi med selv full karantene i to dager før et møte på jobb, og får store smerter og kognitive problemer i tre dager etterpå, har jeg klart å gå på jobb?

Hvis jeg løper etter bussen i tretten sekunder og knapt kan gå dagen etter, slik at Erlend må komme hjem til meg i lunsjen sin og lage mat til meg, har jeg klart å løpe?

Hvis jeg går på middag hos noen venner og besvimer når jeg kommer hjem, har jeg klart å gå på middag?

Den som er død kan ikke høre lyden av bilmotoren eller dørene som åpnes.
Den som er død kan ikke se alle menneskene som går på fortauet, og som snakker i telefonene sine, bærer poser eller triller på barnevogner.
Den som er død kan ikke kjenne vinden som blåser gjennom gatene, eller varmen fra solen når man runder hjørnet ved skolen.
Det er dette som er døden. At verden forsvinner.

Du kan si mye stygt om Nav, men godtroende, det kan ingen kalle dem. Nav vokter våre skattepenger med en nidkjærhet og årvåkenhet som kan imponere de fleste.
Har du en legeerklæring på at du er arbeidsufør? Du lurer ikke Nav med den. Nav har sin egen lege, og han mener at din lege tar feil.

Førerkortet fikk mamma beholde, men handicapbeviset tok de fra henne. Etter at hun hadde hatt handicapbevis i mange år, fikk mamma en dag et brev fra Stavanger Parkering som kunne informere henne om at retningslinjene var endret, og dessverre var hun ikke dårlig nok til beins lenger til å få parkere gratis på handicapplassene. Legene mente mamma var alvorlig syk. Nav mente mamma var ufør. Stavanger Parkering visste bedre, så de friskmeldte henne.

Eventyr er mer enn sanne: ikke fordi de forteller oss at drager finnes, men fordi de forteller oss at drager kan beseires.
- G.K. Chesterton

Jeg synes det er så flott at noen gjør noe som ingen hadde ventet. Bruker det de har i seg. Overrasker. Selv de man trodde ikke hadde noe i seg. Alle har jo noe i seg, ikke sant? Men ikke alle tør å ta det ut.

Så sa han lavt: "Vi misunner de døde... og likevel, når det kommer så langt, vil ingen dø. Hvorfor klamrer vi oss sånn til livet?"
"Fordi vi ennå ikke har oppgitt håpet."
"Vi har oppgitt det, Debora!"
"Nei, Ranek. Ellers ville vi ikke kjempe så fortvilet for vår nakne eksistens. Den som fremdeles kjemper, håper ennå."