2024
2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hva vet vi om dem vi elsker? Hva binder oss sammen, også etter at vi for lengst har vokst fra hverandre?
Da Lucy Barton mister den andre ektemannen sin, David, kjenner hun også på sorgen over mannen hun først var gift med, William. William plages av søvnløshet. Det hender han ringer Lucy for å fortelle. Til slutt spør han Lucy om hun vil være med ham på en reise, det er en familiehemmelighet han må finne ut av.
Elizabeth Strout har de siste tiårene etablert seg som en av USAs aller fremste forfattere - en unik skildrer av kjærlighet, klasse, kjønn og aldring. I Åh, William! møter vi igjen Lucy Barton fra bøkene Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig, i et vakkert og stillfarent mesterverk om ensomhet, fellesskap, familie og forandring.
Forlag Press
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788232804504
EAN 9788232804504
Serie Lucy Barton (3)
Språk Bokmål
Sider 249
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Elizabeth Strout er en mester i å beskrive dype, komplekse følelser og opplevelser med et enkelt, nakent og nøkternt språk. Hun makter å si utrolig mye med en setning, og mellom linjene. Boka handler om ei enke, Lucy, som reflekterer over livet sitt og kjærligheten. Hun har fremdeles en relasjon til eksmannen, William, og tittelen på boka henspiller på Lucy sin reaksjon på det William sier og gjør. Klokt og innsiktsfullt om ulike familieforhold, som forholdet mellom ektefeller, foreldre-barn, og svigerdatter-svigermor. Du har enda mer utbytte av boka dersom du har lest Strout sin bok «Jeg heter Lucy Barton», men boka kan også leses frittstående.
"Du stjeler folks hjerter, Lucy."
Sier William på side 206.
Ja, hun gjør det.
I hvertfall mitt..
Her er det igjen Lucy Barton som forteller, som i «Jeg heter Lucy Barton», - en bok jeg ble veldig begeistret for! I oppfølgeren «Hva som helst er mulig» opptrer Lucy bare som en lett mytisk biperson, mens de forskjellige fortellingene der dreier seg om andre personer fra hennes oppvekstmiljø, - og jeg ble ikke like henført av den formen. Jeg merket det nå, - det er Lucy’s lette, særegne fortellerstemme, med assosiative minner, menneskekunnskap og kloke tanker som gjør disse bøkene så gripende. Her er hun akkurat blitt enke etter sin høyt elskede ektemann nr. to og har av forskjellige grunner kommet i kontakt med den første ektemannen, faren til barna hennes, igjen, - det er han som er William som hun i sin tid forlot. De kjenner hverandre på godt og vondt og har hatt et felles liv, hvor også hans mor en stund hadde en sentral rolle. Det er godt å merke den godheten de to gamle ektefellene nå har for hverandre, - hvordan Lucy med jevne mellomrom omsorgsfullt tenker «Åh, William»! De to gjør en liten reise sammen, - en reise tilbake i tid, men også i dem selv, - vi merker hvordan Lucy får større forståelse for det livet de har levd og den personen hun er blitt. Lucy fremstår som et godt og omsorgsfullt menneske, og jeg får bare lyst til å si «Åh, Lucy»! Og nå går jeg i gang med «Lucy ved havet» med skyhøye forventninger!
Elizabeth Strout’s fortellerevner er som alltid helt fantastisk, selv når historien egentlig er mindre interessant, blir den interessant når hun forteller - hun er virkelig en ypperlig forfatter og her forteller hun en historie basert på en av hennes tidligiere karakterer og bestseller - og det hele er en sann fornøyelse å lese.
Åh, William! er tredje bok i Amgash trilogien. Vet ikke om det er planlagt trilogi eller om det kommer flere bøker i serien i skrivende stund, men foreløpig er det en trilogi, og bøkene kan fint leses frittstående.
Unikt vennskap
Lucy Barton er 63 år gammel, og hun har mistet sin andre ektemann, David. Han døde av sykdom og de hadde ikke barn sammen. Hun savner ham voldsomt, og prøver å holde sorgen på avstand. Heldigvis har hun fortsatt William, hennes første ektemann som hun har to døtre med. Selv om de har vært skilt i flere år, har de god kontakt og er gode venner.
I denne romanen får Lucy Barton et spørsmål fra William om hun vil være med på tur, fordi det er noen familighemmeligheter han har funnet ut av og som han vil undersøke videre, og ferden deres går til Maine.
Jeg fryktet at dette ville bli en noe damete roman, og det er ikke mye jeg frykter, men frykter dameromaner veldig mye. Jeg er ikke den som liker å lese om følelser og intimitet. Det interesserer meg ikke, men heldigvis var dette ikke en sånn bok. Dette er mer om tap, vennskap og stille opp for hverandre selv om man ikke lenger har et romantisk bånd til hverandre lenger. Liker at de kan erte hverandre uten at det ligger noe i det.
Lett og muntlig fortellerstemme
Litt uvant at boka er ikke delt opp i kapitler. Den er delt opp noe annerledes, men det fungerte helt fint. Det ga fortellerstemnen en muntlig tone. En fortellerstemme med mye flyt. Handlingen inneholder også mange pauser, som er satt opp på en annen måte fremfor å bruke kaptiler, men det opplevdes ikke som rart.
Følte ikke jeg ble godt kjent med Lucy Barton. Bare overflatisk og litt gjennom noen av tankene hun deler med leser, men det kan jo ha med at jeg ikke har lest de andre Lucy Barton bøkene. Man får nok et større inntrykk av henne da, når man leser de andre bøkene om henne, i stedet for kun denne ene boka. Men handlingsmessig følte jeg ikke at jeg måtte lese de andre bøkene om henne for det som eventuelt har hendt tidligere, blir nevnt i stikkordsform. Dermed er det ikke nødvendig å lese bøkene slavisk. Men, det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt og hva man foretrekker. Noen kan lese midt i en serie, og andre må begynne helt fra begynnelsen. Man er forskjellig.
En fin og lett roman om godt voksne mennesker som fremdeles lærer noe nytt om seg selv og hverandre, og som opplever gode og vonde ting i livet. Man er aldri for gammel til det.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Forlaget Press, mot en ærlig anmeldelse)
Jeg ble ikke like begeistret for romanen Åh, William! av Elizabeth Strout som anmelderne.
Forklaringen kan være at jeg har lest boken over en lang periode, og i denne perioden har det vært en del andre ting å tenke på. Siste del leste jeg imens jeg satt og ventet på fly til Oslo under en mellomlanding i Trondheim. I tillegg er det ikke lenge siden jeg leste roman nummer to der Olive Kitteridge har hovedrollen. Olive Kitteridge er en karakter som jeg liker bedre enn den mer usynlige Lucy Barton. Men for all del; jeg angrer ikke at jeg leste Åh, William!. Jeg står i ventekø for å få lest den siste romanen om Lucy Barton: Lucy ved havet.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPoenget mitt er at folk er ensomme. Mange mennesker kan ikke si det de kanskje har lyst til å si, til folk de kjenner godt.
Åh, kjære Alle i hele denne vide verden, vi kjenner ingen, ikke engang oss selv!
Bortsett fra at vi gjør det bitte litt.
Men vi er alle mytologier, mystiske. Vi er alle mysterier, er det jeg mener.
Det er kanskje det eneste i verden jeg vet er sant.
Vi tørster etter autoritet. Det gjør vi. Uansett hva folk sier, så tørster vi etter den formen for autoritet. Etter å tro på at i det menneskets nærhet er vi trygge.
En venn av meg sa en gang: "Når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, ser jeg på hva jeg gjør." Og det jeg gjorde det året, var å gå, selv om jeg ikke hadde gått ennå.
...og begge spurte: "Kommer det til å gå bra med ham?". Jeg sa at det kom absolutt til å gå bra. Jeg sa det sånn, for jeg visste det ikke selv - men hva skulle han eller gjøre, hvilket annet valg har de fleste av oss enn å la det gå bra?
Sånn er livet: Så mye det er vi ikke skjønner før det er for sent.
2023 Challenge
1. A book with a subtitle
2. Featuring an inheritance
3. Title starting with the letter “G”
4. Title starting with the letter “H”
5. Title starting with the letter “I”
6. Under 200 pages
7. A city or country name in the title
8. Dystopian Fiction
9. A book with a dedication
10. Takes place during the roaring twenties
11. A book about secrets
12. High Fantasy
13. Published posthumously
14. A survival story
15. Set in Australia
16. Featuring one of the “seven deadly sins”
17. By a Caribbean author
18. Set during a war other than WWI or WWII
19. Typographic cover
20. A book about siblings
21. A second-hand book
22. A body-positive message
23. An alliterative title
24. Nordic Noir
25. A fashionable character
26. Has an epilogue
27. Newbery Medal Winner
28. Includes a funeral
29. Sends you down a rabbit hole
30. An author with a same name as you
31. Set in a workplace
32. Published by Macmillan
33. A banned book
34. Featuring mythology
35. A book you meant to read last year
36. Chapters have cliffhangers
37. Written in present tense
38. An enemies-to-lovers plot
39. The final book in a series
40. Written by a comedian
41. A character who is a refugee
42. Time in the title
43. A book “everyone” has read
44. A contemporary setting
45. First word in the book is “The”
46. Script font on the spine
47. Set in the city of Dublin
48. A book by Octavia E. Butler
49. Books on the cover
50. Related to the word “Murder”
51. A book that doesn’t fit any of the other 51 prompts
52. Published in 2023
https://www.the52book.club/2023-reading-challenge/
Bøker jeg har lest sommeren 2023
Sommerens store leseopplevelse: De 4 bøkene om Lucy Barton. Lettleste, men sitter i! Sterk kvinne med vanskelig barndom, blir forfatter. Drama og relasjoner beskrives nydelig og reflekterende: "Det er dette jeg prøver å si..." Mye å kjenne seg igjen i og reflektere over!
2 bøker fra Afrika om fattige jenter som drømmer om utdannelse og et verdig liv. Jenta som fikk en stemme fra Nigeria (handlingsmettet, dramatisk, medrivende), og Nervøse tilstander (mer politisk, mer refleksjon) fra Rhodesia før det ble et uavhengig Zimbabwe. Begge gode bøker!
2 norske bøker om far-/sønnforhold: Fjellet, geværet, vannet (drama om slekt, arv og tape alt), og Johannes åpenbaring (far død, sønn rydder opp og oppdager sider ved faren han ikke har visst om). Særlig den siste av disse to fascinerte (hva vet vi egentlig om våre nærmeste?)
2 bøker av Cecilie Enger: Ett minutts stillhet - en roman om språk, litteratur, identitet og minner. Hvordan husker vi viktige hendelser som har vært med å forme livene våre? Veldig bra bok! Det hvite kartet om Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs som på slutten av 1800-tallet etablerte seg i et forhold, og som suksessrike skipsredere. De hadde ikke noe kart å navigere etter, men måtte finne sin egen vei. Enger skriver godt og gripende, en fryd å lese!
Brannen av Daniela Krien: Relasjonsroman fra Tyskland. Et ektepar som har glidd fra hverandre, deres forhold til hverandre og til deres voksne barn. Godt språk, psykologisk innsikt. Winterferie ble for slitsom for meg. Underholdende forsåvidt, men for mye bisarre hendelser og oppkonstruerte dialoger. Fullførte senere som lydbok. Hvis det skulle komme et menneske: Oppveksthistorie fra Danmark, en familie i fattigdom. Fin fortellerstemme. Trist, sår, men også svart humor. Første bind i en trilogi.