Dette er ei bok alle single i offentleg sektor må lesa. Og fleire til! Frilynt skrive om alvorlege ting, men datt litt saman mot slutten.

Dette er boka for meg – står det på omslaget… «En chick lit-roman for deg som hater chic-lit»… så jeg gjøv på med stor iver. Og jada, det var mange lattervekkende situasjoner og kvikke replikker, endel betraktninger på livet som har noe for seg… men om jeg liker den? Njai – jeg liker ikke Magnhild… Jeg synes det er like irriterende med mennesker som absolutt vil være ulik alle andre, og gjør det til et mål i livet, som de menneskene som bare følger flokken og ikke gidder å ha sin egen mening. Det blir litt for krampeaktig. Men nå er jo Magnhild en oppdiktet person, og som jeg har forstått – oppdiktet nettopp for å tale disse mainstream-kvinnene og holdningene til dem midt imot. Og slik treffer jo boken. Og så lenge jeg lar meg irritere av en bokkarakter, så har jo boken gjort noe med meg – det verste er jo likegyldighet. Da har det ikke noe for seg.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har skrevet chick-lit for deg som hater chick-litt!

Boken er en slags konstruert personlig beretning fra Magnhild. Den starter med feiringen av Magnhilds 33. bursdag. Hun er på byen og ønsker å få med seg en mann hjem. Hun er en slags femme fatale, mørk og hard. Hun er smart og tar for seg av det hun vil ha.

Magnhild er anderledes enn andre damer på sin alder. Hun ønsker karriere fremfor barn og familieliv. Noe ingen av venninnene hennes tar hensyn til. De forsøker til stadighet å koble henne med menn, få henne inn i et forhold slik at hun kan passe inn i malen.

Dette er en lettlest og til tider humoristisk bok som i allefall jeg slukte rått.
Magnhild har forøvrig en samfunnskritisk blogg på nett, en antiblogg. Der serveres syrlige kommentarer, hvorpå ukas jeez er et høydepunkt.

Du kan gjøre deg sjøl en tjeneste og la være å lese denne boka.

Selv om jeg er over gjennomsnittet misantropisk og temmelig negativ til stakittgjerdelivet, har aldri antibloggerens blogg vært noe mer enn irriterende syting for meg. Og boka er bare en forlengelse av bloggen. Plottet er forutsigbart, språket er påtatt kult, og jeg kjøper rett og slett ikke at en kvinne i 30-åra er så bitter. Boka er bare en emo-fest uten like. En lettlest og gjennomsiktig emo-fest.

En festlig og godt skrevet roman. Synes jeg. Den er som tittelen lover den skal være. Ønsker du å vite mer om hva jeg mener om romanen - her er et innlegg på¨bloggen min

Dette er absolutt ei bok for alle damer som er i 30-åra, eller har vært i 30-åra, og som kjenner på manglende behov for å etablere seg med mann, barn og tunikaer med blondekanter.
Slagferdige kommentarer, artige observasjoner og en ganske interessant "omgangskrets" gjør hovedpersonen spennende. I tillegg har hun baller nok til å stå for meningene sine, tøffe dama. Liker.

Jeg har fulgt med på bloggen deres en stund, og liker konseptet godt.
Dette er en morsom bok som tar mange arketyper på kornet. Den spydige, svarte humoren gir rom for det som jeg oppfatter som en ganske treffende, men også helt åpen subjektiv og karikert kritikk av samtiden. Magnhild er en slags norsk, feministisk Carrie Bradshaw som gjør opprør mot de forventningene som stilles til 30 år gamle kvinner. Hun er selvsikker, tar sine egne behov på alvor, og hun har på mange måter lykkes i livet. På mange måter er hun personifiseringen av den moderne, frigjorte kvinnen. Livet hennes er allikevel langt fra perfekt, og hun møter mange utfordringer og mye bebreidelser.

Det som gjør at jeg allikevel valgte å gi den terningkast 3, er at jeg ikke syns den er særlig godt skrevet.
Boka er preget av budskapet og forfatternes meninger, noe som ikke er et problem i seg selv, ihvertfall ikke hvis man er helt enig med Magnhild. Språket derimot, er flatt og ikke spesielt imponerende. Bika bærer preg av å være skrevet på kort tid og av noen som ikke er vant med det litterære språket. Jeg vet ikke om det første stemmer, men kan tenke meg at forlaget har fortet seg å gi den ut fordi Magnhild allerede er populære på twitter. Men det er bare spekulasjoner fra min side. Selv om handlingen var aldri så morsom og spennende, satt jeg hele tiden og lurte på hvordan leseropplevelsen hadde vært hvis det språklige hadde vært annerledes.

Denne boken er veldig inspirerende og åpnet opp mange dører for meg innenfor sexlivet mitt. Har fått mye praktisk øving nå og er klar til nestemann:) <3

Drukkenskap i litteraturen. Bøker der romanfiguren drikker, alkoholrus skildres eller alkoholbruk på en eller annen måte er tema.
Listen er inspirert av Fredrik Wandrups artikkel "Romanskikkelser som raver rundt i litteraturen", og starter med bøkene (eller forfatterne) han lister opp,
men jeg fyller på med alt som passer inn. Vet du om noe?

Norsk chick lit.

Just to keep track..

Bøker jeg har lest i 2014