Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Døde menn går i land er historien om den beryktet sjørøveren Korp. Han etterlot seg et hus fullt av uvurderlige kunstskatter, men også en fryktelig trussel om ulykke og død over den som fjerner noe. Uhyggelige og uforklarlige hendelsene inntreffer da noen unge mennesker fra Oslo flytter inn i Kapergården, sjørøveren Korps gamle hus.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788203193231
EAN 9788203193231
Serie Aschehoug krim
Genre Grøssere Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 271
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den unge forretningsmannen, Arne Krag-Andersen, har kjøpt en svær villa som han vil gjøre om til sommerhotell. Problemet er bare at Kapergården er hjemsøkt. Enhver endring utløser ulykker, og de ender i død. Den nye eieren tar med seg en gruppe venner til Kapergården for å finne ut av mysteriet. Det blir en ganske skremmende opplevelse for alle.
En klassiker som er full av overtro, humor, og skremmende sjømenn.
Å, disse skjønne, uansvarlige øyeblikkene når tiden, vår gamle tyrann, står stille i rommet, når hele den jernhårde verden oppløser seg i duft og musikk, og når selve virkeligheten på ny blir urfrisk og saftig som snittflaten i en nettopp overskåret ananas! Hvilken champagne fra de edleste vinkjellere kan vel imitere den virkelig ekte og edru rusen ved å leve?
[J]eg har, Gud hjelpe meg, aldri trodd på andre spøkelser enn staten og skattevesenet.
Når fortidens mennesker så gjenferd eller støtte på de underjordiske, skal det efter sigende ikke ha gjort synderlig sterkt inntrykk på dem; det bekreftet jo bare deres bilde av verden. Men vi moderne, snørrhovne funkis-mennesker, som går med årsaksloven i bukselommen og betrakter universet som en lettløst geometrioppgave; vi tåler ganske enkelt ikke å oppleve denslags. Hvis vi et eneste øyeblikk får mistanke om at regnestykket ikke stemmer, blir vi hjelpeløse som barn, og den store, flaggermusaktige mørkredselen slår ned over oss.
Fullt så hyggelig var det ikke om natten, og da jeg trakk den iskalde dynen over meg, var jeg, ærlig talt, ikke synderlig høy i nattluen.
Når fortidens mennesker så gjenferd eller støtte på de underjordiske, skal det efter sigende ikke ha gjort synderlig sterkt inntrykk på dem; det bekreftet jo bare deres bilde av verden. Men vi moderne, snørrhovne funkis-mennesker, som går med årsaksloven i bukselommen og betrakter universet som en lettløst geometrioppgave, vi tåler ganske enkelt ikke å oppleve denslags. Hvis vi et eneste øyeblikk får mistanke om at regnestykket ikke stemmer, blir vi hjelpeløse som barn, og den store, flaggermusaktige mørkeredselen slår ned over oss.
... dette uskyldens og Lysholmakevittens utvalgte land, Norge.
Dagens verden er virkeligheten, filosoferte jeg. Nattens verden er vrøvl og bedrag.
Jeg vil at kriminalromaner først og fremst skal være hyggelige.
På tilbaketuren stakk Skei innom Theatercaféen. Der satt klem og koste seg med en halvliter; han hadde hevet et honorar på forlaget, og nå drakk han lunch.
Men sånn blir man vel av å være gift; det virker skjerpende på intelligensen.
født 30. januar 1918 på Grefsen i Oslo,
død 10. januar 1985
Han var sønn av forfatteren Ejlert Bjerke og Karin Bjerke, født Svensson, og fetter av forfatteren Jens Bjørneboe.
Skjønnlitteraturen for 2009 - Hamsun-året