Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788202681005
EAN 9788202681005
Omtalt tid 1945-1999
Omtalt person Agota Kristof
Språk Bokmål
Sider 71
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi er mange som har latt oss fascinere av det korthuggede språket og den naive og brutale historien vi møter i tvilling-triologien.
Analfabeten er like korthugget og nedstrippet, men med den samme tankevekkende meningstettheten. Gjennom 11 små fortellinger eller kapitler får vi Agota Kristofs selvbiografi. Språket, krigen, flukten og fremmedgjøring er sentrale elementer som skaper mening langt utover forfatteren selv. Det er aldri sentimentalt eller forklarende, men det viser oss det allmennmenneskelige og tapet til mennesker som må flykte fra hjemlandet sitt, fra familien og fra språket sitt.
Språket er sentralt. En jente som lærte å lese allerede som fireåring, som tjener til nødvendig overlevelse ved å sette opp små stykker på skolen og internatet, som bærer ordbøker over grensen - og som plutselig befinner seg i en situasjon som analfabet i en alder av tjueseks. Og som kjemper seg til et nytt språk gjennom hardt arbeid og oppslagsverk. Og som gir oss den fantastiske tvilling-triologien på sitt nye språk.
Kort, tankevekkende og vakkert!
En knøttliten bok med mye innhold.
Gjennom 11 små fortellinger, får vi forfatterens selvbiografi. Hun vokser opp på landsbygda i Ungarn. Allerede som 4-åring leser hun flytende.
Som 14-åring, flytter hun på internat, som storebroren. Der er det lite å lese, så hun begynner å skrive i stedet.
21 år gammel flykter hun til den fransktalende delen av Sveits. Her blir hun til analfabet; hun kan ikke språket. Hun må lære seg å lese å skrive på nytt.
30 år senere har hun skrevet fransk i 20 år, men hun bruker fremdeles ordbok. Og morsmålet er i ferd med å forsvinne.
Nok en sterk, interessant, og rørende bok fra Kristof. Lettlest, men langt fra lettbent!
Leses som del av #sakprosaseptember under kvinnelig forfatter.
innsiktsfull redegjørelse for Kristofs egne erfaringer med å forlate hjemlandet Ungarn etter den sovjetiske invasjonen i 1956, og hennes kamp for å etablere seg i et nytt land med et nytt språk. Hennes flukt fra Ungarn sammen med familien og deres reise til Sveits via Østerrike. Hun forteller om vanskelighetene med å lære fransk og følelsen av fremmedgjøring dette førte til på sitt særegne, ærlige, skarpe og korthuggede språk. En bok som også viser hvordan litteratur kan være en trøst i vanskelige tider. Rått og ekte.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMan blir forfatter ved å skrive tålmodig og utrettelig, uten noen gang å miste troen på det man skriver.
Sånn går det til at jeg som lite barn, helt tilfeldig og uten å merke det, blir smittet av den uhelbredelige lesesyken.
I går var alt vakrere,
musikken i trærne
vinden i håret mitt
og, i dine utstrakte hender,
Sola.
Og så slår jeg opp i ordboka, utrettelig slår jeg opp. Jeg blir en lidenskapelig ordbokbruker.
Jeg vet at jeg aldri vil skrive fransk slik som forfatterne som er født franske, men jeg skal skrive det slik jeg kan, som best jeg kan. Jeg har ikke valgt dette språket. Det ble påtvunget meg av skjebnen, av tilfeldighetene, av omstendighetene. Å skrive på fransk er noe jeg er nødt til. Det er en utfordring. En analfabets utfordring.
Bøker som handler om mennesker som må forlate sitt land og som gir oss et nytt perspektiv og forståelse av innvandring.
Vi møter dette daglig i nyhetene, men uten å ta innover oss det menneskelige aspektet og desperasjonen.
Innspill til flere bøker på listen mottas med takk og innledes fortløpende.