Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Algerie, 1930-årene. En familie mister alt i en brann og må flytte fra landsbygda til byen, der faren etter hvert mister både verdigheten og alt håp. Den ni år gamle sønnen Younes havner hos sin onkel, en vellykket farmasøyt, og den franske kona hans. Dette er en dramatisk sosial og politisk forflytning, og han bytter derfor navn til Jonas for å passe bedre inn blant de franske kolonibarna. Problemene oppstår når han forelsker seg i Émilie som er fransk. Andre verdenskrig og det algeriske opprøret gjør den forbudte kjærligheten enda mer umulig for dem.
Omtale fra forlaget
Smertefull, sår og vakker historie om kjærlighet og tap fra Algerie.
Hjemlandet Algerie er en viktig bestanddel i den nye boka til Yasmina Khadra. Etter tre dramatiske bøker om brennende aktuelle emner bytter han tema fra politikk til pasjon. Det gjør han i en storslagen episk roman der kjærligheten mellom to mennesker, en mann og en kvinne, står i sentrum. Fortellingen starter i Oran i Algerie i 1930-årene. Younes er en ung algerier og bare 9 år gammel da hans far mister alt i en brann og må flytte fra landsbygda til byen, der han etterhvert også mister både verdigheten og alt håp. Han overlater sønnen til sin bror, den vellykkede farmasøyten, og den franske kona hans. De forandrer navnet hans til Jonas, slik at han lettere kan gli inn blant de franske kolonibarna, og gir ham alt han trenger. Men lenge etter at han er blitt voksen, lar han seg plage av farens nederlag. Det vanskeligste for ham er likevel den forbudte kjærligheten til Emilie, en fransk kvinne. Andre verdenskrig og det indre opprøret i landet blir for Younes-Jonas blodig som et brodermord. Politiske og familiære vanskeligheter gjør at han og Emilie ikke kan få hverandre, men den sterke kjærligheten de føler, gjør likevel at de holder ut, også når de kommer til å såre hverandre. Kjærligheten tåler alt, også de kulturelle, sosiale og religiøse forskjellene som skiller dem. Khadras varemerke er de vakre personskildringene, ikke minst kvinneskildringene, og denne boka er ikke noe unntak.Yasmina Khadra (f. 1955) er et psevdonym for Mohamed Moulessehoul, som ble innrullert som soldat som niåring. Bøker på norsk: Etter attentatet (2007), Svalene i Kabul (2008) og Sirenene i Bagdad (2009). Disse tre romanen fokuserer på smertepunktene der østlig og vestlig kultur står steilt mot hverandre. Slik dag følger natt, den nyeste romanen, er en stor kjærlighetsroman fra Algerie.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205392908
EAN 9788205392908
Omtalt tid 1900-1945
Omtalt sted Algerie
Språk Bokmål
Sider 353
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHatet er en etsende gift: Det fortærer innvollene dine, okkuperer tankene og besetter deg som en djinn.
Solnedgangen, våren, havets blåfarge, nattehimmelens stjerner, alt dette som vi sier er fengslende, har bare sin magiske kraft når det kretser om kvinnen ... For den virkelige, ekte, eneste Skjønnheten, ledestjernens skjønnhet, det er kvinnen. Det andre, alt det andre, er bare sjarmens tilleggsutstyr.
Det finnes dager årstidene ikke ville vedkjenne seg. Skjebnen holder seg på avstand fra dem, og djevlene også. Skytshelgenene er midlertidig bortreist, og mennesker som er overlatt til seg selv, går til grunne. Den torsdagen var en slik dag. Far hadde følt det med èn gang. Fra morgengry av, kunne man lese det i ansiktet hans. Jeg kommer aldri til å glemme det. Det var en uskjønn dag, ynkverdig og voldsom, som jamret hele tiden med regn og tordenskurer som var en dommedag verdig. Himmelen var i svart humør og var i villrede om hvordan den skulle klare seg, de kobberfargede skyene var like truende som fryktelige temperamentsutbrudd.
- Du kan ikke gå ut i slikt vær, sa mor.
Landsbyen var ikke rare greiene. Det var et gudsforlatt sted, trist som bare det, med usle hus av leire som hadde fått sprekker av vekten av elendighet, med hjelpeløse smug som ikke visste hvor de skulle gjøre av seg for å skjule hvor stygge de var. Noen radmagre trær ble spist opp av geitene, de sto der og led som galger. Ved foten av dem satt noen tafatte, ørkesløse menn. De lignet avdankede fugleskremsler etterlatt der i påvente av at virvelvinden skulle spre dem utover omegnen.
Livet er en bølgedal, og ingen klarer å holde seg på midten. Man er ikke engang nødt til bare å skylde på seg selv. Ulykken som rammer oss, har ikke bestemt det på forhånd. Den slår ned som lynet, uten å dvele ved sorgene den har forårsaket og er helt uvitende om dem. Hvis du vil gråte, så gråt; hvis du vil håpe, så be, men for all del, let ikke etter en syndebukk hvor du ikke finner mening i smerten.
Hvert menneske er sin egen gud. Det er ved å velge seg en annen at man fornekter seg selv og blir blind og urettferdig.
Ta deg sammen, min venn. Det finnes bare èn gud her i denne verden, og det er deg selv. Hvis verden ikke passer deg, så finn opp en annen, og la ingen sorg trekke deg ned fra skyen din. Livet smiler alltid til den som kan svare med samme mynt.
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.