Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En ung kvinne leier et hus i en liten stasjonsby. Hver dag tar hun toget inn til København. Hun tilbringer tiden på gater og torg rundt i byen, eller sammen med dikter Hase. Hun skriver selv også, men det går ikke særlig bra.
Omtale fra forlaget
"Jeg skrev for mye om den trappen. Der smekket jeg meg ut i mars. Der satt jeg og stirret i april. Der sto moren min og faren min i boblejakker langt uti mai. Med hvert sitt hode på skrå."
En ung kvinne leier et hus ved jernbanelinjen i en liten stasjonsby. Hver dag tar hun toget inn til København. Foreldrene tror hun er i full gang med studiene, men hun kommer seg ikke på universitetet. Hun tilbringer tiden på gater og torg rundt i byen, eller sammen med dikter Hase. Hun skriver selv også, men det går ikke særlig bra. Det er så mye som forstyrrer: fortiden med Per Finland, foreldrene på trappen, og godstogene som buldrer gjennom natten.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788249508693
EAN 9788249508693
Omtalt tid 1980-1989
Omtalt sted Danmark
Språk Bokmål
Sider 153
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nok en brilliant roman fra Helle Helle.
Hovedpersonen er nok en gang en kvinne som er ganske alene, og som betrakter verdenen rundt seg gjennom briller av ensomhet.
Kvinnene til Helle Helle har sin egen oppfattelse av hva som er viktig i livet; jeg-personen i denne boka, Dorthe, bruker en bisetning til å fortelle om aborten sin. Å reparere kjedet på sykkelen får til sammenlikning tre setninger.
Hvert ord i denne romanen er viktig. Hver setning vesentlig. Lavmælt om et litt kjedelig liv der det ikke skjer så mye på overflaten.
Stor fortellerkunst. Anbefales på det varmeste!
Hjerteskjærende og stille bok. En sterk beskrivelse av vakumet i livet før en spises opp av voksenverdenen
Dorte Hansen befinner seg i overgangen mellom ungdom og voksenliv, men uten klare ideer om hva hun vil, enten det dreier seg om å komme i gang med et studium, skrive eller utvikle faste forhold. Dorte har en tante med samme navn som henne selv som et holdepunkt, men lar henne ikke vite særlig mye om seg selv. Det høres ikke som et nyskapende opplegg for en roman, men Helle Helle skriver engasjerende med bruk av korte setninger med en presis ordbruk, slik den framkommer i Trude Marsteins gode oversettelse. Denne leseren vil nok satse på at den ellers så observante hovedpersonen nok finner et fotfeste i livet etterhvert, kanskje som forfatter? Om Danmark får vi ellers vite at landet er fullt av hjelpsomme mennesker som gir en hånd når heltinnen av og til snubler.
Kjedelig start, så jeg ga opp. Fikk ingen sammenheng i det jeg leste
Har du gått for å gå, eller gikk du?
Det var en virkelig stor fatøl, jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme gjennom den, og hva vi skulle snakke om imens, men allerede halvveis gikk det bedre.
Jeg begynte å gråte (...) Endelig våknet han, han satte seg opp i sengen:
-Hva er det som er galt? sa han. -Har du drukket for mye rødvin?
-Nei.
-Hva er det da? Har jeg gjordt noe?
-Nei.
-Men hva er det?
-Det var bare fordi du hadde sovnet. Jeg syntes plutselig jeg var så alene.
Dette burde skrives i nåtid, jeg skrev ikke.
Jeg lakkerte neglene mine og bestemte meg for å skifte stil og måte å tenke og gå på, jeg fikk til og med lyst til å fabrikere et innlegg til en avis. Jeg visste ikke om hva. Jeg hadde ikke noen spesielle tema.
Jeg skrev for mye om den trappen. Der smekket jeg meg ute i mars. Der satt jeg og stirret i april. Der sto moren og faren min i boblejakker langt uti mai. Med hvert sitt hode på skrå.
Vi nordmenn elsker både å lese og reise. Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende byer? Her er VGs guide til godt lesestoff. VG 21.juli 2012