Solgunn Solli
Lappskatteland
en familiesaga
av Annica Wennström (forfatter) og Kirsti Øvergaard (oversetter).
Bazar 2011 Innbundet
Kjøp boken hos
Solgunn Sollis eksemplar av Lappskatteland - en familiesaga
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Helt greit liksomLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En ung kvinne finner et par skobånd på morens loft, men moren har aldri vedkjent seg sine samiske røtter og påstår at hun ikke vet noe om skobåndene. Den unge kvinnen bestemmer seg for å lete etter spor i familiens fortid. Historien begynner med Njenna i 1862. Hun forlot familien sin i nord for å begynne et nytt liv. Men mistroen til samer preger både hennes liv, og livet til hennes barn og barnebarn.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Bazar
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788280873583
EAN 9788280873583
Omtalt tid 1900-tallet 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 284
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 3 0 2 0 0
Anne-Kirstin HaugenSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Lappskatteland av Annica Wennström (side 131)
22:20, 15. august 2011 3 har det som favoritt.
Man fødes naken og dør tomhendt. I mellomtiden må man leve.
[ Slettet bruker ] siterer Lappskatteland av Annica Wennström
04:02, 10. august 2011 Ingen har det som favoritt.
Man tror at livet skal gi svarene, men kanskje det er tvert imot. Livet serverer løgnene som man siden må forsøke å gjennomskue.
[ Slettet bruker ] siterer Lappskatteland av Annica Wennström (side 131)
21:56, 15. august 2011 Ingen har det som favoritt.
Han var øyne med smilerynker. En blid munn og mild taushet hun pleide å rulle seg i som barn.
ritaoline siterer Lappskatteland av Annica Wennström (side 83)
07:25, 11. august 2011 Ingen har det som favoritt.
Skogsamene kom til å leve nær nybrottsfolkene. De ryddet seg plass side om side med dem . Lært å plante og dyrke. Snakket svensk. Langsomt forsvant deres eget språk. Direktivene var statens, samisk var farlig og ble forbudt, men kanskje var det overilet i disse traktene. De ble bofaste, la bort koftene og pratet svensk. Det måtte til. Men sjelen, hva gjorde man med den? Forsøkte man å ta vare på den som min morfar, som holdt fast på sove ute? Som forbannet lønnsslvariet og syntes han var et dyr i bur når han hver dag trasket til jobben? Eller stappet man den sammen med skohøy i fottøyet, så hvert skritt minte en om hvor man hvor man kommer fra? Eller bevarte man den i de kjærlig kledde barna i pels og vevde bånd med røde og blå luer på hodet? Det er vanskelig å vite. For et sted på veien døde vi, vi etterkommere med lik usalige ånder streifer over markene for å finne et sted vi kan kalle vårt. Uvelkomne, oversette, Usynlige.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Et utvalg nyere skjønnlitteratur med samisk innhold
Har samlet en del bøker som jeg har lest som har med ulike flyktingesituasjoner å gjøre, både i romanform og biografiform. Har også tatt med et par bøkersom handler om personer som er på flukt innenfor sitt eget land. Uthevet tekst
