Det er å fornekte menneskets natur å påstå at det finnes "rene" psykiske traumer. Alle traumer som berører følelser, identitet og selvforståelse, berører også kroppen.

I en studie blant voksne med påvist misbruk og misbruk i barndommen, hadde over halvparten hallusinert i perioder.
Blant dem som hadde opplevd både misbruk og mishandling, hadde 71% hallusinert.
Blant dem som hadde blitt misbrukt som barn og som voksne, hadde 86% hallusinert.
71% av de dobbelt krenkede hadde i tillegg hatt båre vrangforestillinger og forvirrede tanker. Seksuelt misbruk i barndommen hang sterkt sammen med både å høre stemmer eller lyder og å fornemme berøring eller grep.

Voldens vesen er å krenke grenser.
Det gjelder for alle typer vold.
Og det gjelder for alle typer grenser.
Alle former for krenkelse av grenser gir den krenkede smerter.

Smerten skal vise den enes kraft og makt og den andres kraftløshet og avmakt.
Smerten skal bevise at krenkeren er overlegen og at den andre er underlegen, både fysisk og bokstavelig.
Smerten viser hvem som har kontrollen i kraft av formue, handling og stilling.
Smertens kraft viser hvem som er utlevert ved å være svak, handlingslammet og passivt føyelig.
Smerten peker på at noen med viten og vilje har gjort en annen til gjenstand for sin forakt.
Smerten er følgen av å ha blitt gjort til en gjenstand, en ting.

Hver selvpåført smerte speiler en tidligere, påtvunget smerte.

En studie viste at bulimi hos unge mennesker hang nøye sammen med alvorlige helseproblemer: krampelidelser, høyt blodtrykk, kronisk tretthet, smerte, astma og selvmordsforsøk.
Den beregnede risiko for kramper var særlig høy.

Ulike historier av personer som er blitt misbrukt oralt, vitner om at misbruk gjør munnen fremmed. Dette virker inn på alt vi gjør med munnen: puste, snakke, kysse, le og smile, spise, åpne opp, ta inn, svelge, smake og like.
Det virker inn på pust, språk, stemme, læring, fordøyelse, ernæring og tannhelse.

En hollandsk studie har vist at et barn er i fare for å bli slått hvis foreldrene opplever barnets gråt som "urimelig" mye eller lenge.
Det betyr at de voksne snur ansvaret: Deres manglende evne til å trøste barnet blir til barnets skyld for å kreve "for mye". Det gjør det "rimelig" å "straffe" barnet for å være "urimelig".

Det kan også virke som om kronisk avmakt kan utmatte den fleksible stabiliteten av hormoner. Det kan enten skyldes at kjertlene ikke "svarer" lenger, eller at kroppen slutter å reagere på disse stoffene. Det svekker kroppens evne til å tilpasse seg. (..) Utmattelse er synlig som en "flat" døgnkurve for cortisol. Det betyr at mengden cortisol ikke svinger slik den vanligvis gjør gjennom døgnet. Den som opplever det, føler seg "nummen" eller oppgitt.

En slik "flat" kurve er vist blant voksne med sykdommer som fibromyalgi, kronisk tretthet og stress som følge av traumer. Slike "flate" kurver øker risikoen for kreft. Kvinner med brystkreft som hadde slike flate cortisol-kurver hadde også lite aktive drapsceller. Disse kvinnene døde etter kortere tid enn de andre kvinnene i studien.

I en norsk studie blant personer med spiseforstyrrelser sa 68% at de hadde opplevd uønsket seksuellkontakt.