Karin skriver också, utan någon som helst medkänsla, om hur hon som gruppeledare äcklades av en av flickorna i sin grupp som svärmade för henne Och sedan sände henne ett kärleksbrev. Kanske var det så att Karin hadde förhoppningar om att genom sin nyvunna tro kunne avsöndra sina egna homosexuella känslor från sig, att de skulle ha bränts bort i frälsningen. Det er i så fall symtomatisk att det blev kärleken til en annan kvinna som kom att spränga sönder den kristna idealbilldningen som Karin Boye trodde sig hittat sin hemvist i.

Jo større framskritt vi gjør i medisinen, dess lenger later vi til å fjerne oss fra enhver form for forståelse av livet. Det er som om vitenskapen tar over og det ikke blir plass til filosofi lenger. Religionen har selvsagt forsvunnet for lengst.

...satt der og var den skyldige eller ikke. Men hvis nå... er det da så at menneskets helligste følelser og idealer er fullstendig blinde, så de likeså godt låner seg ut til å forherlige en forbrytelse, en grov løgn...! Er det så? Det må ikke være så...

Den gamle kona foldet hendene og stirret en stund himmelfallen på ham, til hun sank ned og stakk i å gråte. Men da gikk Norbyen. Han likte ikke tårer.

Einar ble stående på trappa til tingsalen. Det kosta noen steg...Men kan du? Er du feig eller modig? Det gjelder bare å si sannheten og redde en uskyldig. Er det så ille? Kanskje det er eneste gangen i ditt liv det blir krevd en modig handling av deg! Vær en mann!

Du skulle likevel ha bestilt altergangen, tenkte han, da han så det ennå var langt til land. Det kan være godt nok med ideene og alt det der, men det er ikke sagt det strekker til når vi skal møte Vårherre.

Jeg håper oppholdet ditt vil bli velsignet, sa munken som viste ham inn i cellen hans. Hvis det er noe du trenger, så la oss få vite det, og vi skal lære deg å klare deg uten det.

Det er sant, det er en sjanse du tar. Men livet handler om å ta sjanser, Hope. Hvordan skulle man ellers kunne leve?

Tenk om vi holder på å slippe opp for tid uten at vi selv vet det en gang?

Vi er muslimer, Annie, men vi tror du er søsteren vår, selv om du er kristen og kommer fra en jødisk bakgrunn. Jeg giftet meg med en kristen mann fra en jødisk bakgrunn fordi jeg elsker ham. Kjærligheten kan overskride religion. Visste du det? I dagens verden er det alt for mye atskillelse, men Gud har skapt oss alle, ikke sant?

Ja visst, en kopp kaffe oppveier selvfølgelig det du har gjort med å ta deg av datteren min og hjelpe til med å gjenforene familien min.

Du bør dra med en gang. Fortiden venter ikke på noen.

De kom og hentet oss før daggry. Jeg hadde ikke ventet det. Jeg visste ikke at det kunne skje. Når jeg ser tilbake på det nå, forstår jeg at jeg burde ha visst det. Det burde vi alle sammen. Men av og til i livet er det lettere å tro at alt kommer til å ordne seg. Vi var blinde for sannheten.

Merkelig, egentlig, at folk som lar sine liv styres av medietrender, overtro, instinkter, sosial tilhørighet eller til og med astrologi, kan synes det er dumt å be.

Når du ser deg tilbake, føler du at du er dyktig. Du skal nå toppen, det er du sikker på. Langt der nede ser du noe, en ørliten flekk...nei to. Kan det være turgåere? ...
Da slår det deg: fra denne synsvikelen var du selv en slik flekk for tre timer siden, et menneskelig fnugg på et enormt, ruvende og værskapende fjell som ikke enser deg i det hele tatt ( som en berømt klatrer har sagt: Fjell dreper ikke folk. De bare står der.) Du føler deg knøttliten, nærmest ubetydelig. Du får et ørlite Glimt av hvordan Gud må se det hele tiden.

Av og til er det bare ikke meningen at ting skal bli slik som vi tror.

Jeg skal vente på deg, om det så tar 50 år.

Men hun har lovet Helmut å ikke gå fra ham. Og det løftet vil hun for enhver pris holde.

Når lukten av skokrem på det fine læret brer seg i huset, forteller det noe om lengselen etter å vende tilbake til en hverdag der damesko er viktigere enn soldatstøvler.

Vi har detaljerte normer for gulrøttenes størrelse, agurkenes krumming og eplenes rødfarge, og alle varer som ikke er "perfekte" , kastes.