Jeg ser på de røde menn som like menneskelig som oss, Harry. De har sine særskilte gaver, og sin religion, det er sant nok, men til sjuende og sist spiller ikke det noen rolle, siden alle skal dømmes etter sine gjerninger, og ikke etter huden.

Men er jeg ikke forfatter? Kan jeg ikke følge henne hvor jeg vil? Jeg kan, men å kunne er ikke det samme som å ha lov.

Du stolte stjerne! Hvor var din lykke hvis du ikke hadde dem du lyser for!

Men selv om man greier å holde ulvene på avstand, kan man ikke hindre dem i å ule der ute i natten.

Medan mor var i Danmark, var eit par nye bøker utkomne på Midtbø forlag. boka av Guri Vesaas heitte TROLLET I BLÅBÆRSKOGEN. Det var ei forteljing om ei lita jente som går i skogen og plukkar blåbær, og rett som det er så...? Nei, førtrollet får tid til å vise seg, bryt eit anna motiv inn og gir heile eventyret ein utenkt vri: MÆN SO EIN DAG RÆISTE MOR TIL DANMARK.

Det finnes et land for de levende, og et land for de døde, og broen er kjærligheten, den eneste som lever videre, det eneste som har mening.

Å, om vi bare kunne reise langt bort, til en øy hvor mennesker ville kjenne deg som den du er. Og elske deg.
Du er femti år gammel, og du drømmer ennå om slike øyer, onkel Pio.
Han bøyde hodet og mumler: Jeg elsker deg jo, Camila, jeg må elske deg, ...
Hvor ufornuftig du er, sa hun smilende. Du sa dette som en gutt ville ha sagt det. Du synes ikke å ha lært med årene, onkel Pio. En sånn kjærlighet og en sånn øy eksisterer ikke. Det er bare på teater at du finner slikt.

Enhver annen ville ha sagt til seg selv: om fem minutter kunne det ha vært meg, men broder Juniper tenkte på noe ganske annet: Hvorfor hendte dette disse fem? Hvis der overhodet fantes en mening med universets liv, hvis det var noen mening med menneskene, - ja, da måtte man sikkert kunne finne denne hemmeligheten i disse menneskeskjebner hvis jordiske liv så plutselig ble avbrutt. Enten lever vi ved et tilfelle og dør ved et tilfelle eller så er det en plan både i vårt liv og ved vår død. Og i dette øyeblikket bestemte broder Juniper seg for å undersøke hemmeligheten i disse fem menneskers liv, for å fatte meningen ved deres plutselige død.

Han skulle aldri gifte seg, nei visst. Så eg trudde i grunnen ikkje at det var nokon friar som kom. Men det var det.

Samtidig bør vi huske på at også slike historier er sanne - i hvert fall for den som tror på dem. For sannhet er et vidt begrep, og enhver setter grensene der han selv føler for det.

I fem dager drar kystvakten ut, de pårørende i enda en uke til. De finner ingen ting. Overhodet ingenting. Ingen spor etter mennene, ikke en flis av båten. Ni og et halvt år senere oppdager en fra letemannskapet ... 3600 km vest for Hawaii, et båtvrak på stranden...Sarah Joe.
Rett i nærheten rager et kors av drivved fra en enkel grav, en steinhaug. Et par knokler stikker opp av sanden. Det viser seg at det er levninger av Scott Moorman. Hvem som har begravet ham her, og hvor de andre er, forblir en hemlighet.

Jeg er sikker på at det ligger store skatter på øya. Men det kommer til å koste mye tid og penger å få tak i dem. Hvis jeg var ung, ville jeg ha begynt forfra igjen.

Du bygger murer for å være trygg...Trenger jeg disse murene, da?
Når du tror at du er alene og at du selv er den eneste du kan stole på, ja, da trenger du murene. Meningen med selvforsvarsverk er jo å holde det onde ute, men i realiteten stenger de ofte det onde inne. Det som i utgangspunktet gjorde deg trygg, kan til slutt ødelegge deg.
Men trenger jeg ikke murer? Er ikke murer en god ting?

Før han sovner, noterer han: Ingenting er mer befriende enn selvvalgt ensomhet.

På den endeløse, kuleformede jorden kan ethvert punkt bli sentrum.

Det er rett og slett ikke mulig å projisere jordens krumme overflate på en plan flate og samtidig få en sann gjengivelse av flater, lengder og vinkler. Det todimensjonale verdenskartet er et kompromiss, ... Til syvende og sist dreier det seg simpelthen om å begripe verden, rette den ut nordfra og få et gudelignende overblikk over den.

Naturligvis tilsvarer globusen jorden mer enn kartene i atlaset, ... Men kuleformen er like genial som betenklig. Jordens holdningsløse gestalt har ingen kanter, har hverken over eller under, hverken begynnelse eller slutt og lar alltid en side være skjult.

Jeg hadde allerede venner meg til fingerreiser i atlaset, erobret fjerne verdener i stuen hjemme, hvisket fremmede navn.

Hele min historie bærer preg av at jeg har vært en betrakter som har bivånet begivenhetene på avstand. Det var alltid rundt alle andre det skjedde noe. Rundt meg har det vært stille.
Hvis jeg ikke hadde vært så feig og blitt værende da jeg så Henrik gjennom loftsvinduet den gangen da han reiste.
Hvis jeg hadde klatret ut av vinduet og løpt etter, hva kunne ikke livet blitt da?

Å holde fast ved en annens blikk alt for lenge kan være et signal om en av to mulige hensikter, de to eldste hensiktene i menneskenaturen , en trussel om vold eller et signal om begjær.