Hun fikk ikke opp noen tone å snakke om. Da gjorde hun noen øvelser og kjente at den begynte å svulme. Hun sang. Det var en sterk følelse, og den var som før. Tonen hadde ikke skrumpet inn, ikke følelsen heller.

Hans betydning som eventyrskaper er enorm. Mens noen få forfattere før ham... samlet folkeeventyr fra den muntlige tradisjonen, var Andersen den første forfatteren som behandlet disse bondefortellingene som en litterær genre og som skapte nye historier som gikk inn i den kollektive bevisstheten med den samme mytiske kraft som de urgamle og anonyme.

Herr Peters, dette fartøyet er ikke et krigsskip. Ser De noen kanoner eller soldater med musketter? Jeg er av hele mitt hjerte motstander av slavehandel, men vi må velge hvilke slag vi skal utkjempe. Vi er kommet for å etablere en fri koloni - ikke for å innlede en krig mot slavehandlerne.

Er ikke lesning en fabelaktig flukt fra verden? spurte han-

Mitt livs drøm var endelig innen rekkevidde, og likevel syntes det galt å gripe den.

Man väljer själv vad man skal tro oppå och vara rädd för och vad man ska hoppas oppå. Det som man verkeligen skulle kunna tro oppå, det är oåtkomligt. Till och med tron är provisorisk.

Ada ventet ikke for å høre datterens klager. Flora trampet hjemover gjennom buskaset mot Stewart, bokset ut i luften med knyttnevene mens hun mumlet: " Fy søren. Pokker ta henne! Svarte, steike, ryk og reis! Håper hun detter på trynet i kokende søle! Håper villhunder biter henne til blods! Pokker ta..."

Människan, av kvinna född, lever en liten tid och mättas av oro. Hon vet ju icke vad som kommer att ske,vem kan säga henne huru något kommer at ske? Ingen människan har makt över vinden til att hejda den.

Jeg vil ikke komme noe nærmere Afrika ved å skjule meg i sumpene og skogene. Min eneste mulighet var å fortsette å lytte, lære og lese. Kanskje jeg en dag ville forstå den hvite mannens verden godt nok til å oppdage hvordan man forlot den.

Stell dykk so, ungar, at de alltid kan sjå både gud og menneske i augo!

Ingen flyver takser ut for å ta fatt på en transatlatisk tur uten å minnes den første grunnregelen fra flyskolen: Å ta av er frivillig, å lande er obligatorisk. Og midt ute på havet er det selvinnlysende at ikke bare finnes det ingen steder å lande, men det finnes simpelthen ikke noe land. Ikke noe land overhodet.

Verdens ende er et vindu, men mot hva?

Veimetaforer er også vanlige i antikkens kulturer og i andre religioner. Odyssevs seiler mot sitt Ithaka, og både buddha Siddharta Gautama og Muhammed bryter opp for å vandre. Den kristne kirkes historie er full av mer eller mindre klare veibeskrivelser. Det har eksistert symboler for det indre livs modning som stiger, trapper, ting eller labyrinter. De som har vært med på disse indre veier, som har støttet og hjulpet mennesker i å nå videre i sin overbevisning, har blitt kalt veiledere.

Jeg er ikke riktig klok. Gå fra synagogen...Hvis mor hadde sett meg nå, ville hun aldri ha forstått meg. Et rykte. Faller vi for et rykte? Hun knyttet hendene og presset neglene mot håndflatenes mykhet.

Jordbruk og husdyrhold forandret altså menneskenes vilkår. Livet ble mindre mobilt, og man levde sammen med ganske mange andre mennesker i nabolaget. Samfunnene ble større, mer organiserte og mer voldelige.

Myterforteller oss hva vi er nødt til å gjøre hvis vi vil bli fulle og hele mennesker. Hver og en av oss må på et eller annet tidspunkt i livet være en helt. Hvert barn som tvinges ut gjennom den trange fødselskanalen, ikke så ulik de labyritiske tunnelene i Lascaux, må forlate tryggheten i livmoren og møte den svære påkjenningen det er å komme ut i en skremmende ukjent verden. Hver mor som føder og risikerer livet for barnets skyld, er også heroisk. Bare den som er villig til å ofre alt, kan være en helt; det blir ingen oppstigning i det høye uten en tidligere nedstigning til mørke, intet nytt liv uten en eller annen form for død. Hele livet kommer vi alle opp i situasjoner hvor vi står ansikt til ansikt med det ukjente, og heltemyten viser hvordan vi bør oppføre oss. Vi må alle møte den siste overgangsriten, som er døden.

Noen mennesker kaller solnedgangen et overordentlig vakkert skue, og beviset på Guds eksistens. Men hvilken godviljens kraft ville vel forhekse den menneskelige ånd ved å velge rosa til å lyse vei for et slaveskip? La Dem ikke lure av den pene farven, og gi ikke etter for dens lokk.

Hvordan språk oppstår og forsvinner, og hvorfor språk får så ulike skjebner, har naturligvis å gjøre med hva som skjer med menneskene som bruker språkene. Med andre ord er språkene avhengig av historien. Men hva det er som skjer, skyldes også i mange tilfeller nettopp hvilke språk folk snakker. Historien påvirkes altså av språkene. Man kan også si at språkene er en del av historien.

Språket er og blir menneskets mest verdifulle ressurs. Det er språket som gjør samtalen mulig. Språk og samtale gjør mennesket til menneske.

Hvis man stadig vil late som man er ung, mister man muligheten til den visdom som har sammenheng med overblikk og modenhet.