Brødrene Alexander og Jonas vokste opp sammen på Dovre. De lekte og jaktet sammen. Begge valgte en karriere i militæret, begge dro til Afghanistan. Først Jonas som skarpskytter og senere Alexander som etteretningsagent. Da Alexander forsvinner i Afghanistan reiser Jonas tilbake for å finne han. Fordi de er brødre. Fordi Alex har en femårig sønn som trenger beinmarg fra faren. Fort.

Historien blir fortalt fra begges synsvinkel og jeg liker usikkerheten og vendingene om hva som er brødrenes agenda.
Jonas byttet ut våpen med kamera og kjemikalier da han kom hjem til Norge. Er han psykisk istand til å lete etter broren? Og hvorfor er Alex forsvunnet, er han en overløper? Har han alliert seg med fienden? I så fall; fienden til hvem?

Språket er stilsikkert. Historien formidles intenst og intelligent. Personene har personlighet. Min favoritt er Jonas sin "hjelpemann" Omaid. Han sprenger seg gjennom sidene med sin robuste sjarm. Rokseth formidler godt maktbalansen mellom brødre; svik og savn. Og ikke minst maktkampen mellom de vestlige landenes representanter i Afghanistan.

Jeg ble positivt overrasket over boka. Militærthriller er en sjanger jeg ikke er vant med.
Rokseth briljerer med detaljert kunnskap om det han skriver om, alt virker troverdig. Han viser oss et fattig og karrig Afghanistan. Med religiøs fanatisme, våpenfetisjme og undertrykking. Men også varme, vennlighet og en sterk vilje til å overleve. Og en enorm kjærlighet til landet sitt

Norges deltakelse i Afghanistan er et aktuelt og interessant tema. Jeg kjente at jeg lærte noe av å lese Broren. Broren engasjerte meg - og så var den spennende!

Spennende thriller fra Afghanistan. Lærerik og ettertenksom bok. Godt beskrevet om forholdet mellom de to brødrene, spenningen mellom de, og hvorfor de har blitt slik de er. Spennende om Daniels leukemi, og nedtellingen til siste dag ut i fra hva legene har sagt om hans tid igjen før de evt finner en ryggmarksdonor.

Artig å lære litt mer om andre land, og især et land hvor Norge er og har vært involvert mye.

Spennende bok, uten at det er krimbok, og heller ikke en direkte spenningsroman i vanlig forstand. Jeg liker bøker som er litt annerledes enn de fleste andre.

Veldig bra lest av Ivar Nergaard, som vanlig. Han er en fantastisk oppleser som virkelig gir meg som lytter en veldig god opplevelse. Selv en mindre bra bok blir veldig bra med han som oppleser!

Følte av og til at jeg datt litt av underveis, og ikke helt forsto sammenhengen. Usikker på om dette skyldes oppbyggingen av boka, eller generell ukonsentrerthet fra min side.

Triviallitteratur av den mest trivielle sorten. Fortellinger med slikt innhold er blitt skrevet er blitt laget utallige ganger før (helt fra folkeeventyrenes tid). Det eneste originale er at handlingen er lagt til Afghanistan, men når alt kommer til alt er kanskje heller ikke dette så originalt. Innholdet er av den voldelige sorten, med masse dreping.
Nordmannen Jonas har reist til Afghanistan. Offisielt opptrer han som journalist. Men den egentlige grunnen til oppholdet er en annen. Hjemme i Norge ligger en liten kreftsyk femåring, Daniel, på sykehus. Det eneste som kan redde ham fra døden, er en beinmargtransplantasjon fra faren Alex. Men han er forsvunnet, ute på hemmelig oppdrag i Afghanistan. Oppgaven til Alex er å finne broren og få ham med tilbake til Norge. Alex er engasjert til å drive etterretning, og det bare noen høytstående offiserer vet, er at han har oppsøkt en talibanlandsby opp i fjellene. Salar heter lederen for denne talibangruppa. Vestmaktene har håp om å få ham til å skifte side, og her blir Alex benyttet som megler.
Men så skjer det at droner blir sluppet ned over landsbyen, og dermed er oppgaven til Alex nytteløs. I stedet oppsøker han amerikaneren Thomson, som er sjefen for et sikkerhetsselskap i Afghanistan, Black Eagle. Han tilbyr dem sin tjeneste. For å bli ansatt må Alex gjennom en løgndetektortest med innslag av tortur. Han består testen og får i oppgave å arbeide i laboratorium med utvinning av heroin, en bigesjeft for Thomson som er ute etter store penger.
Laboratoriet ligger skjult i et bilverksted, eid av Zemar. Azin heter den vakre datteren til Zemar. I all hemmelighet er hun kjæresten til Thomson, og nå bærer hun også hans barn. Faren hennes har helt andre planer for henne, så nå haster det for Thomson å avslutte narkotikaproduksjonen og reise langt bort med Azin og alle pengene. Jonas begir seg nå på vandring opp i fjellene, med seg har han Omaid som fører og tolk. Men også Thomson sine menn er kommet dit for å stanse Jonas som kan representere en trussel. Til slutt kommer det til åpen kamp som Jonas denne gangen kommer seirende ut av. Nordmannen kommer fram til Salar sin landsby, men der er altså ikke Alex lenger. Underveis oppdager Jonas at en ørliten sender er sklebet fast til fotoutstyret hans. Det er altså noen som spionerer på ham. Han sørger for å kaste senderen langt vekk. Den som plantet den var den norske kvinnen Ellen Marie Moi, tidligere PST-sjef (en stilling som hun er blitt avsatt fra), nå stasjonert ved abassaden i Kabul. Å holde kontroll med Jonas er en av de selvpålagte oppgavene hennes. Hun har også kontakt med CIA-sjefen i Afghanistan, Ralph Bradford. Vel nede fra fjellene fortsetter Jonas å lete etter Alex. Han får tips om bilverkstedet til Zemar, klarer å ta seg inn usett og knipser masse bilder, bl.a. et bilde tatt på lang avstand av en sovende mann, som trolig er Alex. Hva gjør han her på Thomson sine enemerker? Han varsler sine militære kontakter om laboratoriet. Noe senere blir hele verkstedet sprengt, men da har Alex allerede kommet seg ut. Også forholdet mellom Thomson og Azin blir avdekket. Dette er et kort som senere kan brukes som pressmiddel overfor amerikaneren. Jonas selv oppfattes etter hvert så besværlig at Ellen Marie & co bestemmer seg for å sende ham hjem. Men Jonas kan ikke slå seg til ro i Norge med en mislykket oppgave bak seg, og kort tid etter er han på nytt tilbake i Afghanistan. Denne gangen må han skjule seg helt. Han oppsøker hjelpearbeideren Shirley som han tilbringer en natt hos. Thomson får rede på dette, tar seg inn hos Shirley og gir henne en dødelig dose med heroin. Men da har Jonas alt dratt videre. Nå som Alex ikke lenger arbeider i laboratoriet, er han vendt tilbake til talibanlederen Salar. For andre gang er Jonas på vei opp i fjellene. En ny sender er denne gangen operert inn i kroppen hans, også nå Ellen Maries verk. Jonas bringer også nå med seg afghaneren Omaid som tar det livsfarlige oppdraget fordi han trenger penger for å finansiere sine tvillingsønners utdannelse. De får hjelp av folkene i en landsby, men nå er Thomson og hans menn hakk i hælene på dem. Forfølgerne ankommer den samme landsbyen, får lurt til seg opplysninger om hvor Jonas og Omaid har tatt veien og skyter deretter alle innbyggerne. Denne gangen finner Jonas sin bror og får overlevert beskjeden om Daniel. Neste morgen har Salar og hans menn forsvunnet. Også Omaid er borte. Alex tilstår at han har drept den afghanske tolken, Omaid. De to brødrene søker tilflukt inne i en hule. Forfølgerne nærmer seg, og det ser svært mørkt ut. Alex mener at Jonas kan reddes hvis han selv bøter med livet sitt. Jonas vegrer seg. I det samme smeller det. Det er droner som Bradford har sendt på Ellen Maries innstendige oppfordring. Hun har nemlig oversikt over hvor Jonas er ved hjelp av den innopererte senderen. Dronen dreper de fleste forfølgerne, bare Thomson er tilbake. Han overmannes og i det samme kommer helikoptre for å hente dem. Siste scene i boka foregår på fjellet i Norge. Her er Jonas på jakt sammen med Daniel. Gutten er blitt helt frisk, og Jonas er blitt kjæreste med Ellen Marie.

Uthevet tekst