Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788202365813
EAN 9788202365813
Språk Bokmål
Sider 382
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en viktig bok som jeg synes alle skal lese. Den tar for seg de som har blitt utsatt for vold og de som har utført volden. Hvordan slike saker går i rettens gang, og hvordan det går for de som ikke havner i retten.
Men Anne Bitsch, og hennes medforfatter, skriver også om det vakre i livet, som jeg mener vi ikke må ta forgitt.
Kan være litt tung med mye statistikk og viktig lærdom, men til syvende og sist en god bok!
Det blir bestandig dratt opp. " hvorfor venta du så lenge med å anmelde? Hvorfor dro du ikke din vei når han banka deg sønder og sammen? Hvorfor fløy du ikke på politistasjonen hvis du mente du var blitt voldtatt? Det er en utfordring å forklare det rasjonelle i noe folk som ikke har vært i en sånn situasjon opplever som irrasjonelt.
Når man utsettes for overgrep,får ofte tvilen,skammen,skyldfølelsen og usikkerheten ta overhånd. For mange fører det til at man ikke forteller til noen hva som har skjedd. Da låses hendelsen ned i en skuff,arkiveres under "ting JEG ikke skulle gjort", på tross av at det er overgriperen som har gjort noe han ikke skulle.
Når man avviser manns ansvar for voldtektsproblemet og hevder at kvinner ikke tar nok ansvar for å unngå å bli voldtatt, sender man et signal om at kvinners frihet ikke er like viktig som ens egen.
Når "mørke menn" er overrepresentert på overfallsvoldtektsstatistikken, er vi da ikke nødt til å spørre oss om det er noe eget ved hans kultur, kvinnesyn og livssituasjon som nører oppunderden aggressiviteten ?. Jo, det er vi.
Etter vår vurdering håndterer ikke det norske rettssystemet godt nok de voldtektene som det forekommer flest av - de som foregår bak lukkede dører, der offeret og overgriperen kjenner hverandre. Det er ikke ofrene, men systemet, som har et troverdighetsproblem.
Førsteinntrykkenes veier er uransakelige.
Det foregår ting bak rettssalenes lukkede dører som den norske offentligheten stort sett er uvitende om. Ofrene får endevendt sine alkohol og sexvaner og utsettes for konservativ og kvinnefiendtlig moralisering.
Fortielse, bagatellisering og ufarliggjøring av voldtekt er en alvorlig sak. Det er både et uttrykk for mangel på likestilling og et hinder for å oppnå den.
Det er en menneskerett å leve i trygghet og frihet fra vold, voldtekt og overgrep. Men, som sexolog Thore Langfeldt uttrykker det: "Det er også en menneskerett å slippe å vokse opp under forutsetninger og livsbetingelser som kan gjøre en til en voldtektsmann".
I valgkampens hete kjemper politikerne om definisjonsmakten på en mengde samfunsspørsmål som de håper sanker stemmer: Integrasjon, bekjempelse av kriminalitet, likestilling. I årevis har voldtekt blitt brukt som ideologisk og politisk plattform, aller tydeligst hos Fremskrittspartiet. Under en tv duell få uker før stortingsvalget i 2009, gikk partileder Siv Jensen ut med følgende melding: " Det vi ser i Oslo er en flom av kriminelle asylsøkere som selger dop og voldtar jenter uten grunn." ..UTEN GRUNN?. Mener Frp lederen at det fins gode grunner til å voldta??