Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
På en nedsnødd jernbanestasjon langt inne i Sovjetunionen sitter det en gammel mann og spiller på et piano. Han er Alex Berg, en lovende konsertpianist som fikk karrieren sin tragisk avbrutt. Når toget til Moskva ankommer stasjonen blir han sittende ved siden av en fremmed og begynner å fortelle sin gripende historie.
Omtale fra forlaget
En roman om håp og ukuelighet i en vanskelig tid i det tidligere Sovjetunionen. To mennesker møtes på en iskald, snødekket jernbanestasjon i Sibir. Den ene, en gammel mann, spiller piano i mørket mens tårene siler nedover kinnene hans. Da toget til Moskva endelig kommer, deler de kupé, og pianisten, Alexeï Berg, forteller om den gangen i 1941 da han mistet alt i en av Stalins utrenskninger .; foreldre, en gryende karriere som konsertpianist, til og med sin identitet. Under falsk navn kjemper han mot den tyske invasjonshæren, overlever krigen mot alle odds og forelsker seg i datteren til en general. Det får katastrofale følger. Boken er en hyllest til håpet og den menneskelige utholdenhet.Andreï Makine er tidligere utkommet på Gyldendal med den prisbelønnede romanen Det franske testamente, som ble en bestselger i Frankrike og er oversatt til 29 språk.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788205308381
EAN 9788205308381
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Russland
Språk Bokmål
Sider 108
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tiden og stedet hvor denne musikken oppstår, forbauser meg mindre enn den opphøyde roen i den, Det gjør min filosofiske vrede for noen minutter siden helt overflødig. Ikke at dens skjønnhet innbyr til flukt fra lukten av boksemat og sprit som svever over hopen av sovende mennesker. Den trekker simpelthen opp en grense, skisserer en annen tingenes orden. Alt lyses plutselig opp av en sannhet som ikke behøver ord: denne bortkomne natten på et nedsnødd ikke-sted, et hundretalls forhutrende reisende-der hver og en later til å blåse forsiktig på sitt livs svake gnist-, stasjonen med de forsvunne perrongene, og tonene som glir inn som øyeblikk av en helt annen natt.
Denne listen er en oversikt over russisk litteratur jeg har lyst til å snuse på!
Av russisk har jeg bare lest:
- "Mesten og Margerita" av Michail Bulgalov
- "Forbrytelse og straff" av Dostojevskij
- "Det franske testament" av eksilrusseren Andreï Makine
- "Anna Karenina" av Lev Tolstoj
- Og så Akunin da, som jeg ikke helt vet hvor jeg har... er blitt fortalt at det er satire ...
Jeg skjønner at det er mye jeg har gått glipp av!