Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er en fortelling om den svenske kvinnen Hanna Lundmark. Hun var på begynnelsen av 1900-tallet eier av det største bordellet i hovedstaden i den portugisiske kolonien Mosambik.
Omtale fra forlaget
En roman om den svenske kvinnen som på begynnelsen av 1900-tallet ble eier av en av de største bordellene i hovedstaden i Mozambique.
Februar 1905. Den svenske kvinnen Anna Maria Lundmark står ved rekken på skipet Lovisa av Hernö og ser sin døde ektefelle, styrmannen Lars Johan Jakob Antonius Lundmark, bli senket i havet. Hun minnes sin fars siste ord: «En fattig engel. Det er hva du er.»
Ett år senere er hun eier av en av de største bordellene i hovedstaden i den portugisiske kolonien Mozambique. Plutselig har hun fått en maktposisjon, fra å ha vært en fattig engel er hun blitt den skitne engelen. Noen år senere forsvinner hun sporløst ut av historien.
Boken er skrevet på grunnlag av det lille man vet om henne, slik forfatteren ser henne for seg, i en tid da man ikke stilte spørsmål om kolonialismen og den hvite rasens overlegenhet. Men også en tid da kvinnens ? ikke minst den svarte kvinnens ? stilling var et sant helvete. Bordellen blir maktens og maktesløshetens onde møteplass, der erotikken er handelsvare. Og samtidig er den et sted der menneskeskjebner veves sammen.
Henning Mankell er Sveriges internasjonalt mest leste forfatter. Bøkene hans har solgt i over 30 milloner eksemplarer og er oversatt til mer enn 40 språk.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788205407831
EAN 9788205407831
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-1914
Omtalt sted Mosambik
Omtalt person Hanna Lundmark
Språk Bokmål
Sider 362
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
At Mankell har noen vekttall i "Afrikakunnskap" å vise til, er en kjent sak. Har nå lest flere av hans afrikaromaner, men denne når ikke helt opp. Gjennomgangstonen er dyster og kunne kanskje forsvart tittelen "Mørkets hjerte".
Rent bortsett fra det, er jeg veldig glad i Mankell.
Ei vakker bok om eit menneskeliv utanom det vanlege. Vi får følgje Hanna frå fattige kår i Sverige, ut på havet og til den portugisiske kolonien Mosambik, der ho ender opp som innehaverske av ein velrenommert bordell. Livet er tilfeldig. Kor vil ho ende opp til slutt? Mankell fortel levande og truverdig, og det er tydeleg at han har stor omsut for kontinentet, kanskje på godt og vondt, og eg tvilar ikkje på at boka har vore svært viktig for han. For min eigen del ei fin leseoppleving. Mankell gjev oss innsikt i forholda i koloni-tida, men let oss også sjå inn i menneskehjarta. Kanskje litt lite som skjer midt i boka, men både starten og avslutninga veg opp for det.
Dette er enda en spennende bok av Henning Mankell. Historien handler om Hanna. Hun kommer fra en fattig fjellbygd i Sverige på 1900 tallet. Hun får jobb på en båt som skal til Australia, men så langt kommer ikke Hanna. Triste ting skjer ombord. Hanna velger å forlate skuta i portugisisk Øst-Afrika.Hun tar inn på et hotell, som i virkeligheten er en bordell. Dette er en delvis sann historie. Jeg likte den så godt at jeg ga den en sekser.
Den som berøver noen frihet, kan aldri vente seg vedkommendes nærhet.
Er det dette det innebærer å bli voksen? tenkte hun, med bortvendt ansikt, fordi hun følte at moren kunne lese tankene hennes. Å skifte ut barndommens usikkerhet med noe annet ukjent, å vite at det ikke blir gitt noen andre svar enn dem du selv kan lete deg frem til?
Hanna ville aldri glemme det øyeblikket da bokstavene sluttet å hoppe foran øynene hennes. Da de ikke lenger skar grimaser mot henne, men dannet ord og setninger og til slutt hele fortellinger som hun kunne forstå.
Han tror på det samme helvete som hun gjorde. Han er ikke som jeg. Hvis helvete finnes, så er det her på jorden.
Den som berøver noens frihet, kan aldri vente seg vedkommendes nærhet.
Hun er ikke vakker. Men hun utstråler på en underlig måte at hun er et helt sant menneske.
De svarte er bare skygger av oss. De har ingen farge. Gud gjorde dem svarte for at vi skulle slippe å se dem i mørket.
Men hun hadde aldri sett noen med en tatovering ved kragebeinet, og hun hadde heller aldri kunnet forestille seg at en kvinne var tatovert.