Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sartre (1905-80) var den mest fremtredende representant for den ateistiske eksistensialisme. I romanen "Kvalmen" (La nausee), som utkom føste gang i 1938, skildres den "kvalme", den lede som oppstår gjennom erkjennelsen av tilværelsens meningsløshet. Boken er en metafysisk historie om erkjennelsen av eksistensen i seg selv bak den falske borgerlige, fortalt gjennom hovedpersonen Roquetin, som gjennomlever "det bare å være til" som et brudd med den inautentiske tilværelse. Sartre ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1964, men takket nei.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1993
Format Innbundet
ISBN13 9788252526264
EAN 9788252526264
Serie Århundrets bibliotek
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 199
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
”Menneskene,” sier jeg, ”menneskene… det virker ikke som om De bryr Dem så meget om dem: De er alltid alene, stikker alltid nesen i en bok.”
Alt eksisterende fødes uten grunn, fortsetter av svakhet og dør ved et tilfelle.
Her er mine tanker: for at den mest banale hendelse skal bli et eventyr, er det nødvendig og tilstrekkelig at man gir seg til å berette om den. Det er det som narrer folk: en mann er bestandig en beretter av historier, han lever omgitt av sine egne og andres historier, alt som hender ser han gjennom dem; og han prøver å leve sitt liv som om han fortalte dem.
Men man må velge: leve eller berette.
"Når jeg ser skyggen min smelte sammen med mørket, har jeg inntrykk av å stupe i isvann."
Og uten å formulere noe klart, forsto jeg at jeg hadde funnet nøkkelen til Eksistensen, nøkkelen til min Kvalme, til mitt eget liv. Alt det jeg siden har kunnet gripe lar seg faktisk henføre til denne grunnleggende arbsurditet.
Jeg er alene blant disse glade, fornuftige stemmene. Alle disse karene tilbringer sin tid med å forklare seg, med lykkelige å slå fast at de er av samme mening. Min gud, for en betydning de tillegger det å tenke det samme.
Jeg eksisterer, det er alt, og jeg finner det kvalmende.
Åpner med:
Udatert side
Det beste ville være å skrive hendelsene ned fra dag til dag. Føre dagbok, for å se klart. Ikke overse nyansene, småtingene, selv om de virker ganske betydningsløse - ordne dem fremfor alt. Få frem hvordan jeg ser dette bordet, gaten, menneskene, tobakkspakken min, fordi det er dette som har forandret seg. Det omfang forandringen har og den natur den er av, må bestemmes nøyaktig.
Her er nå for eksempel pappesken som blekkflasken min står i. Jeg måtte prøve å fortelle hvorledes jeg så den før og hvorledes jeg nå... Altså: det er en rettvinklet parallellepiped, den står frem mot - det er latterlig, der er ingenting å si om den. Det er nettopp hva jeg må unngå, jeg må ikke legge noe besynderlig inn der det intet besynderlig er. Jeg tror det er faren ved å føre dagbok: man overdriver alt, man er på vakt, man gjør stadig vold på sannheten.
Blant hundre døde historier finnes der tross alt et par levende. Dem vekker jeg til live med forsiktighet, ikke for ofte, av frykt for å slite dem ut.
Han drømte, holdt i en gåsepenn: han slappet også av, for pokker, - med å skrive vers.
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Etter at jeg ble medlem her inne, har en helt ny litteraturverden åpenbart seg for meg. Dette er en liste over bøker jeg har lest som følge av påvirkning fra andre bokelskere. Noen bøker er bokelskere jeg følgers favoritter, enkelte bøker/forfattere har jeg fattet interesse for etter å ha lest bokomtaler, og atter andre er verker jeg fått konkrete tips om. Tusen takk til alle dere som skriver om bøkene dere har lest eller leser, det er nettopp dette som gjør denne siden helt unik og verdifull for alle oss som virkelig elsker bøker og det skrevne ord!