Utdrag fra omtale på bloggen min:
Gaute Heivoll bruker ikke store ord eller hendelser for å drive historien framover. Fortellingen flyter mer som en stille elv, der blankpolerte ord og setninger ligger og glitrer på gyllen sandbunn, der motsetningene og kontrapunktene ligger skjult i de dype kulpene, skjult mellom linjene av alt det som ikke sies, alt det som ikke skrives, men som likevel er der som en underliggende, dirrende streng.

Andre verdenskrig nærmer seg den lille sørlandsbygda. Det er moren til Andreas som oppdager den store musikaliteten som bor i sønnen. Hun får ham til å spille både på bedehuset og i kirken.
Da krigen er et faktum, står butikkeier, Gerhard Andersen, fram som medlem av NS. Han er en flammende taler, og han har en protokoll hvor han fører opp nye medlemmer. Hele 68 personer klarer han å verve av de få hundre sjelene som bor i bygda. Også Andreas’ far verver seg, men Andreas ser ingen forskjell på faren før og etter. Allikevel blir ingenting som før igjen.
Det er stor splittelse, og enkelte har helt sluttet å snakke sammen. Kan musikken være magien som kan hele bygda når oppgjørets time kommer?

Boka er basert på historiske hendelse, og det er interessant og sår lesning.

Fin roman med historiske hendelser som bakteppe

Sang for sekstiåtte forædere. Gaute Heivoll.
Gaute skrev "Før jeg brenner ned" i 2010. Ei lavmælt fortalt bok om en pyroman, sann historie, som har blitt filmatisert også. Jeg likte boka så godt at jeg ikke har sett filmen.
I denne boka vil Gaute ta i det faktum at i samme bygd ble svært mange NS-medlemmer. Spennende tema for meg som synes ordskiftet i mi levetid om krigen har vært svært svart/kvitt.
Gaute skriver godt og lavmælt i denne boka også. Fortellerstemma er allvitende, men vi følger mest og blir best kjent med Andreas. En gutt med musikalske evner, som i kraft av disse går litt rundt i kirka, bedehuset og hos andre private i bygda, og dermed er den røde tråden i boka. Ei bok som det tok litt tid før den ble interessant nok, men som jeg synes skuffa litt med tanke på formålet, som altså var å se litt på hvorfor så mange i denne lille bygda havnet på feil side. Det var mange navn å holde rede på, men uten at jeg ble godt nok kjent med skikkelsene bak navnene deres eventuelle tvil eller motiver for å bli med i NS. Dette ble for slakt og kjedelig, for mange naturskildringer der tvil og faenskap skulle fått større fokus.

Jeg likte denne. Nydelig språk og vakre, følsomme skildringer av et lokalsamfunn. Den får imidlertid ikke de høyeste terningkast da den kanskje ble litt for betraktende og beskrivende. Jeg skulle gjerne kjent ting litt mer på kroppen. Men alltid med Heivolls bøker så er det en stemning der som sitter lenge i, det er aldri bøker jeg glemmer så lett.

Nordland har Hamsun, og Sørlandet har Heivoll. Samme stemningen i naturskildringene, men mens Hamsuns mennesker er utvendige postulater, går Heivolls karakterer an å leve seg inn i.

Målet er 55 bøker

Lest I 2022. Del 2.

Bøker eg har lest eller hørt i 2025