Sørgmodig, melankolsk og poetisk føltes denne siste boken av Gaute Heivoll - og den følelsen ble ytterligere forsterket ved den intense, følsomme innlesingen til Henrik Rafaelsen.
Dette er også en måte å fremstille det historiske og forræderiske på. Stemningen går rett inn slik. Tittelen er også god - ved å bruke ordet "sang" i den, fremheves det poetiske i denne romanen - og det gjør den til noe annet enn enn "tørr" dokumentarisk roman.
Interessant og velskrevet - men kunne sangen forsone? Andre som har meninger om det?
Mer om denne i Reading Randi

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Britt ElinBeathe SolbergElin SkjerengEvaRandiAAstrid Terese Bjorland SkjeggerudGodemineReadninggirl20moiraMonica CarlsenEvy FjørenIngeborg GTorill Elisabeth RevheimWencheKirsten LundAnn ChristinLailaBertyTone SundlandAnniken LMarit HåverstadSimen "Boktimmy" IngemundsenDemetertuhamreLeseaaseWilliam BillisonJulie StensethTralteMaren Hjelle AuneAndreas BoklesersiljehusmorIngunn ØvrebøMangosaft45Harald KAlice NordliDaffy EnglundVannflaskegretemorMarita LoeKnut Haugland