Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788203255182
EAN 9788203255182
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 245
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Debutantprisen 2012 UPrisen 2013
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nærmere høst er en hjerteskjærende historie om hvordan en famlende tenåringsforelskelse er overordnet alt annet som skjer. I deres verden er kjærligheten – og fraværet av den – det eneste, det ene, alt som er.
Kjærlighet som overvinner alt, på tross av og fordi. Når alt annet er kaos er de gode, varme følelsene fremdeles der. Selv når foreldre som bryr seg for mye, slutter å bry seg. Selv når tenåringer som trøster småsøsken, selv bruker småsøsken som trøst. Selv når naboer som stikker nesa si i alt, ikke gjør det når det er som mest nødvendig. Selv når venner du stoler på, svikter deg på det dypeste. Selv når venner som har sviktet, forsøker å gjøre det godt igjen. Selv når tenåringer som er usikre og redde som barn, er nødt til å te seg som voksne med alt for mye ansvar.
Selv om. På tross alt og fordi.
Det er vart. Det er vanskelig. Det er vakkert. – Og usigelig vondt. Historien legger seg som en klump i magen. Fornuften skriker. Hjertet brister.
Kjære vene... Denne boken anbefaler jeg ALLE å lese :) Kjempe nydelig språk og herlig handling!
En gripende fortelling om en jødisk families skjebne under krigen. Her er ingen pustepauser. For en erfaren ungdomsleser.
Alle forfattere som legger handlingen til 2.verdenskrig, er modige...og dristige. Det er tøft! "Nærmere høst" var en nydelig bok, språket var i all sin enkelhet veldig vakkert, handlingen var spennende og fin, om enn litt forutsigbar.., og det virket nestne som boka levde. Den krøp under huden på meg. Jeg likte denne kjempegodt!! Eneste minus er at historien, selve plotet, ikke er så veldig originalt. Jødisk familie, sendt til Auswitch, familien splittes osv. Sånt HAR jo skjedd før.. men som sagt: Knallbok!! Leslesles.
Kjempesterk lesning fra 2. verdenskrig i Norge! Ilse er en 15 år gammel jødisk jente som bor på Grünerløkka i Oslo med familien sin. Hun er dramatisk til sinns, og er hverken flink til å strikke eller sy, slik storesøsteren Sonja er. Sonja er voksen og ansvarlig, med en hemmelig drøm om å bli syerske på Nationaltheatret! I oppgangen Ilse bor i, bor også Herman, nabogutten hun muligens er litt forelsket i. Høsten 1942 banker tre politimenn på døra, og krever at alle kvinnene i familien blir med dem. Faren er allerede tatt bort fra dem. Men Ilse er ikke hjemme, hverken moren eller søstrene vet hvor hun er. Familien blir ført til Donau, og ender sin reise i Polen. Ilse blir tatt hånd om av motstandsbevegelsen, som Herman har jobbet hemmelig for i lengre tid.
Trenger vi flere bøker om 2. verdenskrig, tenker kanskje mange? Mitt svar er at om de er like gode som denne, så ja, absolutt! Kaurin har et vakkert, men enkelt språk, som gjør det enkelt å henge med. Noe må leses mellom linjene, men det er ikke poetisk overdrevet eller vanskelig. Det er heller ikke ofte man får følge med karakterene så langt inn i Polen som vi gjør i denne boken her, og det gjør historien spesiell. Jeg tror Nærmere høst er en bok som kan si dagens ungdom meget god innsikt i hva som skjedde i Norge under 2. verdenskrig, og hvordan det opplevdes for noen. Det er en rørende og vakker historie.
Siden dette er basert på virkelige hendelser vet man jo som leser hvilken vei dette bærer. Det gjør ikke mindre vondt av den grunn og i den siste delen av boken hadde jeg en stor klump i magen. De fleste av oss er vel utstyrt med en optimisme som gjør at ihvertfall jeg øyner et ørlite håp om at det hele skal gå bra og at jødene skal få bli i hjemmene sine istedenfor at de sendes i konsentrasjonsleire. Det er skrevet mange bøker fra 2. verdenskrig, men jeg er usikker på om det er skrevet spesielt mange ungdomsbøker. Denne boken kan like fint leses av voksne lesere, men den passer kanskje aller best for ungdom som vil vite mer om det grusomme som skjedde den gangen. Det er klart at innholdet er sterkt også fordi vi vet at dette har hendt i Norge med tilsvarende familier, men jeg synes Marianne Kaurin med sitt enkle, rolige og vakre språk og stil klarer å tilføre ekstra styrke til innholdet. Det at historien fortelles gjennom ulike perspektiv gjør det også ekstra interessant. Du får se historien både gjennom en ung jentes øyne, en alvorstynget far og ikke minst gjennom naboen som på mange måter står på den andre siden.
En hjerteskjærende historie om den jødiske piken Ilse og hennes familie under den 2.verdenskrig. Boka etterlater seg noen ubesvarte spørsmål og åpne dører ...
herman the german ødela boken
Hun setter seg opp i senga, bruker et lite sekund på å komme til seg selv, inn i morgenen som ligger mørk rundt henne.
Han samler tankene, plukker dem opp som tørre blader, en etter en.
Det var noe som hadde kommet snikende denne sommeren, hun var ikke forberedt på det, men nå lå det der, det hadde suget seg fast, et insekt som smatter på søtt blod. Kjærligheten. Alt hun har lest om den, alt hun har forberedt seg på, sett for seg, og likevel. Skulle den dukke opp her, i en bakgård på Grünerløkka, i et mørkt portrom der det luktet søppel, der de pleide å fange rotter og mus?
Så kom ordene, på rekke og rad, små kuler skutt ut av en revolver.
En hard hinne over vann som har frosset og gress som har stivnet, hvit og kjølig for å gi hvile til alt som er dødt.
Lufta er skarp i dag. Han kjenner pulsen dunke i kroppen. Skal det trenge inn i hjemmet deres også, hetsen, ordene, skal det ikke være mulig å bare få være i fred, puste, leve? Må han starte dagen med å vaske vinduer, fylle vann i bøtta, såpe, stå ute i kulda, gni på glasset, forte seg? Han har begynt å stå opp ekstra tidlig, han sørger for å være i butikken før jentene komme, hver dag, en drøy time før dem, bare i tilfelle det er noe han må fjerne fra vinduene. De skal slippe å se det.
I dagene etterpå er alt så stille. Hver lyd lager ekko. Koppen mot mot oppvaskummen. Skapdøra som åpnes. Fargeblyanter over et sykke papir.
Passasjerene går mot det hvite lyset, mot åpningen, ramler ut av vognene, de lemstre kroppene har nesten ikke beveget seg på over et døgn. Sonja ser et skilt over perrongen: Auschwitz. Det sier henne ingenting.
Hun var nervøs den dagen hun gikk til teatret. Kostymet hadde hun pakket inn i gråpapir, pent sammenbrettet. En sekretær i stram drakt med små runde briller tok imot henne, smilte og ba henne følge med opp til systua. Der ventet herr Østli, fortalte hun, det var han som ansatte. De gikk opp de teppebelagte trappene, inn på systua. Her var det rader med symaskiner, bokser med trådsneller, den ene veggen var dekket av stoffruller, i et hjørne ble det tatt mål av en skuespiller mens han trallende varmet opp stemmen. Lyset sto inn gjennom de ovale vinduene, det luktet søtt, parfyme og teatersminke, noen av sydamene kikket bort på henne da hun kom inn, Helene sto bak et bord og målte opp et rødt fløyelsstoff, hun nikket optimistisk. Herr Østli satt bak et skrivebord. Uten å se opp, ba han henne sette seg, sekretæren trakk seg forsiktig ut av kontoret. Sonja la pakken i fanget, hun svettet i håndflatene, kjente at gråpapiret ble mykt under fingrene, klamt, herr Østli satt fordypet over en bunke papirer. Han så ung ut, yngre enn hun hadde sett for seg, det mørke håret klistret seg inntil hodet, sirlig gredd, ansiktet var smalt, nesa rett. En sigarett lå halvrøkt i et askebeger, røyken steg opp i en tett stripe.
– Så De er på jakt etter arbeid? sa han, fortsatt med blikket festet på papiret. – Hvorfor ønsker De å komme til teatret?
– Fordi det er min store drøm, sa Sonja, med klar stemme, overrasket over seg selv, det virket plutselig så enkelt, så tydelig og selvsagt.
Odd Rustad står og ser utover fjorden, det strammer i magen, romsterer der inne. Han blir gående fram og tilbake, klarer ikke å roe seg ned, få dagen ut av systemet. En sur smak siver fram i munnen, han spytter. Og så kommer det. Han bøyer seg ned bak en busk, huker seg framover, kroppen i spenn. Han brekker seg, lar det renne ut av ham. Det renner ned på bladene og samler seg i en dam. Stanken er stram, intens. Han kaster opp til det bare er vann igjen, sur galle fra bunnen av magen, det siste slammet kommer ut med en brekende lyd. Så retter han seg opp, tørker seg rundt munnen med jakkeermet. Han ser skipet ute i Oslofjorden. Klokka er snart halv fire. Pusten går roligere. Han samler tankene, plukker dem opp som tørre blader, en etter en. Når han sto der i går, utenfor den døra. Han burde ha banket på. Uansett. Han skulle ha banket på den døra. Idet Odd Rustad setter seg inn i bilen, tar han en beslutning. Han starter motoren, bilen ruller, tanken er klar.
Skjønnlitteratur og sakprosa.
Dette er ungdomsbøker jeg har hørt mye bra om, og føler jeg burde få lest. Anbefaler andre å ta en kikk på dem hvis man ikke allerede har lest dem. Målet er å lese dem innen 2015!
Gode skjønnlitterære bøker for ungdom som omhandler 2. verdenskrig. Gir innblikk i hvordan liver var under krigen, og forteller historier til ulike mennesker krigen rammet. Har lest alle selv, og vil si at hver enkelt bok er noe for seg selv. Noen av dem passer for litt eldre ungdom, mens andre vil kanskje være mer interessant for yngre ungdommer. Anbefales på det sterkeste for de som ønsker å lære mer, eller bare vil lese en god bok som inneholder litt mer.
Barne- og ungdomsbøker som tar for seg hverdagslivet i Norge under andre verdenskrig.