Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1983
Format Innbundet
ISBN13 9788252510737
EAN 9788252510737
Språk Bokmål
Sider 443
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boken gir en grundig innføring i victoriatidens England, både gjennom fortellingens historie og forfatterens bemerkninger underveis. Jeg ble inspirert til å gjenlese den da jeg nettopp gjenleste Besettelse, - de kan på mange måter minne om hverandre. Begge er skrevet av nåtidige kunnskapsrike litterater og forfattere og omhandler kjærlighetshistorier rundt 1860, - og begge er krydret med datidens lyrikk.
Her har John Fowles hatt en fascinerende og grensesprengende skrivestil. Han har benyttet seg av en forfatterstemme som forklarer personenes tanker og handlinger utifra tiden de levde i. Men han nøyde seg ikke med det, - noen ganger lot han forfatteren selv dukke opp i fortellingen, og han moret seg også med å la historien ende på tre forskjellige måter! Underveis får vi imidlertid fine menneske-, kultur- og naturskildringer og en spennende kjærlighetshistorie som det er en fryd å lese, og som forflytter leseren til en annen tid og et annet sted.
Selv har jeg sett filmen med Meryl Streep og Jeremy Irons mange ganger, og jeg frydet meg ved å merke hvor tett den ligger opp til boken, selv om dobbeltheten i historien der ble formidlet på en annen, men også fiks måte.
Men selv om man greier å holde ulvene på avstand, kan man ikke hindre dem i å ule der ute i natten.
Som jeg før har sagt,er vi alle poeter, selv om forholdsvis få av oss skriver dikt. På samme måte er vi alle romanforfattere, forsåvidt som vi alle skriver fremtidsfantasier for oss selv, selv om vi i dag har en tendens til å se oss som filmhelter, snarere enn som romanfigurer. På vårt indre lerret viser vi hvordan vi kanskje ville oppføre oss hvis det eller det hendte oss, og disse roman-filmatiske hypotesene er, i langt høyere grad enn vi i alminnelighet innrømmer, med på å bestemme hvordan vi i virkeligheten oppfører oss når fremtiden forvandler seg til nåtid.
...Det nye testamentes myte om Fristelsene i ørkenen. Alle som har skaffet seg en utdannelse og innsikt , får automatisk sin egen ørken å vandre i, og der møter de før eller siden Fristeren.
Og vær ikke forarget på Dem selv fordi De falt for dette pikebarnet. Jeg tror jeg vet hvorfor den franske sjømannen rømte sin vei. Han visste at hun hadde øyne som en mann kan drukne i.
Men er jeg ikke forfatter? Kan jeg ikke følge henne hvor jeg vil? Jeg kan, men å kunne er ikke det samme som å ha lov.
De forsvarsverkene en gentleman var nødt til å omgi seg med for å hevde sin rang, minnet ham om de massive panserskjoldene som var blitt så mange øglearters død. Skrittene hans ble tyngre og langsommere mens han i tankene så seg selv som et av disse forhistoriske uhyrene som tiden hadde løpt fra. Han ble til og med stående helt stille, som en annen fossil, mens de raskere og mer levedyktige livsformene svinset forbi som amøber under mikroskopet.