Ingen hylle
2024
Omtale fra forlaget
Sachsen, 1681: Femten år gamle Anna Voigt tiltales for å ha drept sitt nyfødte barn. Blir hun kjent skyldig, vil straffen være døden. Denne romanen folder ut den forbløffende fortellingen om Anna Voigt, om et samfunn som straffer sine døtre og sønner hardt, om tortur og henrettelser, om den medisinske lungeflyteprøven som ble starten på moderne rettsmedisin, om hevn, forfengelighet og ortodoksi, om gammel tid mot ny tid. Ut fra et unikt historisk materiale trer et mylder av skikkelser levende frem, skildret med stor innsikt og innlevelse. "Lungeflyteprøven" er basert på virkelige hendelser, aldri før fortalt.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788249523740
EAN 9788249523740
Genre Historisk litteratur Biografisk litteratur
Omtalt tid 1600-tallet
Omtalt person Anna Voigt
Språk Bokmål
Sider 558
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Eg liker historien, personene og at Renberg er innleser på lydboka.
Men det som får meg til å gje boka ein svak femmer er at den er for langdryg.
Det er kanskje eit luksusproblem, men eg vert rett og slett for godt kjent med personene.
Sjølve temaet er veldig interessant.
Imponerende research og bra skrevet, men tungt og lite fengende. Gadd ikke lese ferdig. Var nok kjekk og oppslukende for Renberg selv å jobbe med, men ikke noe kjekk å lese…
Måtte lese denne boka siden den har fått massive omtaler. Historien i seg selv var interessant, men boka ble tung å lese. Det var utfordrende å skille mellom hva som var fakta og hva som var fiksjon.
Fantastisk bra! Hadde aldri trudd at eg skulle lesa denne mursteinen på så kort tid. Men boka er medrivande, rystande, interessant, tidvis galgenhumoristisk og i eit språk som kler historia perfekt. Nominert til Lytternes romanpris no, bør antakeleg vinne!
Jeg er imponert over detaljrikdommen i Tore Renbergs roman Luneflyteprøven som ble utgitt i 2023. Samtidig er det detaljrikdommen som gjorde til at jeg synes den tidvis ble et «pes» å lese.
Historien om skjebnen til Anna Voigt er drivkraften i romanen. En skjebne som er så trist og dyster at det er til å gråte over. Men rammene forfatteren har lagt rundt historien ble for omfattende for meg. Det var kapitler som var utrolig gode, og det var kapitler som jeg fikk lite ut av. Etter hvert ble det til at jeg bare skumleste kapitler for overhodet å bli ferdig.
Arbeidet til Renberg med boken står til en sekser, men leseropplevelsen ikke. For langdryg.
Ble mektig imponert over denne boka!
Synes Renberg her på eminent vis drar oss inn i datidens talemåte og sosiale former. Som ren historiebok fungerer den (for meg) også veldig godt. Her var det mye jeg ikke hadde noen aning om. Jeg vet jo at kvinner gjennom alle tider, med få unntak, undertrykkes av menn og at kirkens menn ikke er noe unntak.
Renberg henter frem en rekke tilfeller, en del av dem ganske så grufulle, hvor lempfeldige avhør etterfølges av "nødvendig" tortur inntil den siktede jentas tilståelse av f.eks. et barnedrap foreligger. Og med med syndens erkjennelse kan man så med kirkens velsignelse bare kappe hodet av henne. Trøsten skulle være at hun ved å "tilstå" ville få kirkens velsignelse og derved havne i himmelrik, i stedet for evig fortapelse i helvete.
Og slik var tankesettet den gang. Renbergs fortelling er en faktisk og relativt godt dokumentert historie om hvordan medisinsk forskning en Lungeflyteprøve kan vise om et foster er dødt ved fødsel eller ei.
Men når det medisinske resultatet ikke behager Borgemester, prester eller den almene sladder, er sjansene for rettferd satt på harde og langvarige prøver.
Tore Renberg kommenterer under veis sin egen fortelling med tanker og valg han må gjøre. Dette synes jeg passer godt og gjør det lettere å forstå hva som er fakta og hva som diktes for å sy det hele sammen.
Jeg er relativt glad i "Historiske romaner" og har derfor lest mye av f.eks. C.J. sansom, Kurt Aust, Patrick O'Brian, Maggie O'Farell, Mytting, Ekeberg, Bull-Hansen osv.
Dette verket til Renberg er kanskje det som har imponert meg aller mest.
Ytterst velskrevet og en soleklar sekser fra meg.
Interessant fra Tyskland på 1600-tallet der kvinner har liten verdi, kirka stor makt, embetsmennene er oppblåste og selvforherligende, rettsvesenet vilkårlig og dommene grusomme, og seremonier spiller en stor rolle når folk skal avrettes. Den nyfødte babyen til ungjenta Anna Voigt blir funnet nedgravd i urtehagen på godset. Drepte hun barnet eller var det dødfødt? Lungeflyteprøven kan avsløre dette. Omfangsrik bok, til tider kjedelig. Bare tidvis lot jeg meg rive med av handling og personskildringer. Nominert til Lytternes romanpris 2023.
Spennande og medrivande om eit viktig emne! Eg er fascinert over korleis Renberg gjennom fragment frå historiske kjelder har klart å gi liv til dei mange karakterane, eg levde meg inn i både Anna Voigt og familien si skjebne - og Christian Thomasius si utrettelege kamp for vitskap og kunnskap, fridommen til å tenkje og seie kva ein vil og alle kampane han kjempa.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Har de det slik, unge herr Thomasius, slik som jeg har det, at når livet går en imot, så er det å holde en ny bok i hendene den aller største lykken?"
«Godt,» sa Thomasius, men kjente en nedstemmelse forminske gleden det medisinske eksperimentet hadde fremkalt. Han forsto hva som var på ferde. Enkelt sagt, doktoren hadde blitt engstelig. For sånn gikk det jo, om og om igjen i dette landet; hver gang en vitenskapsmann opplyste mørket med nye tanker, kom tradisjonsrytterne og formørket det hele igjen, de begynte å rope kjetter og ateist, og ikke minst var dette tilfellet i Leipzig, som bare så vidt og aller nådigst hadde begynt å slippe inn noen strimer av lys.
Schreyer løftet haken og satte to blanke øyne like i Thomasius:
«Har De det slik, unge herr Thomasius, slik som jeg har det, at når livet går en imot, så er det å holde en ny bok i hendene den aller største lykken?»
Christian Thomasius smilte.
«Ja,» sa han.
Vel, sa Schreyer etter denne avstikkeren; han hadde rett og slett ikke inkludert lungeflyteprøven, som han kalte testen, i rapporten fordi han ikke var rekvirert til å utføre et slikt eksperiment. Dette var dessuten en temmelig ny prøve, la doktoren til, applaudert av enkelte, betvilt av andre, og slett ikke à la mode i Sachsen. Han var i det minste villig, tilføyde doktoren, å bevitne kjensgjerningene, såfremt Thomasius anså det som nødvendig, og oppriktig tilkjennegi sin mening om eksperimentets nytte i sakens anledning.
Vel, hør hvordan han går løs på deres forstokkede språkforståelse: «Det finnes ikke noe ord som i seg selv er stygt og uanstendig.» Nei, men selvsagt! Og så videre: «Det blir uanstendig gjennom intentionen til den som bruker det.
De 6 finalistene er klare - to av de hadde jeg allerede på ønskelista - har du lest noen - hvem tror du vinner?
Bøker eg har lest/hørt i 2023.
2023 var dessverre eit år med dårlig leselyst,
men då er det godt at det finnes lydbøker.