Bokelskere.no

Medrivende fortelling fra slutten av 1600-tallet, og dessverre med aktuelt tema nå 350 år senere. Ikke lenger i vår vestlige verden heldigvis, men først og fremst i totalitære islamistiske regimer.

Jeg er imponert over detaljrikdommen i Tore Renbergs roman Luneflyteprøven som ble utgitt i 2023. Samtidig er det detaljrikdommen som gjorde til at jeg synes den tidvis ble et «pes» å lese.

Historien om skjebnen til Anna Voigt er drivkraften i romanen. En skjebne som er så trist og dyster at det er til å gråte over. Men rammene forfatteren har lagt rundt historien ble for omfattende for meg. Det var kapitler som var utrolig gode, og det var kapitler som jeg fikk lite ut av. Etter hvert ble det til at jeg bare skumleste kapitler for overhodet å bli ferdig.

Fantastisk bra! Hadde aldri trudd at eg skulle lesa denne mursteinen på så kort tid. Men boka er medrivande, rystande, interessant, tidvis galgenhumoristisk og i eit språk som kler historia perfekt. Nominert til Lytternes romanpris no, bør antakeleg vinne!

Spennande og medrivande om eit viktig emne! Eg er fascinert over korleis Renberg gjennom fragment frå historiske kjelder har klart å gi liv til dei mange karakterane, eg levde meg inn i både Anna Voigt og familien si skjebne - og Christian Thomasius si utrettelege kamp for vitskap og kunnskap, fridommen til å tenkje og seie kva ein vil og alle kampane han kjempa.

Interessant fra Tyskland på 1600-tallet der kvinner har liten verdi, kirka stor makt, embetsmennene er oppblåste og selvforherligende, rettsvesenet vilkårlig og dommene grusomme, og seremonier spiller en stor rolle når folk skal avrettes. Den nyfødte babyen til ungjenta Anna Voigt blir funnet nedgravd i urtehagen på godset. Drepte hun barnet eller var det dødfødt? Lungeflyteprøven kan avsløre dette. Omfangsrik bok, til tider kjedelig. Bare tidvis lot jeg meg rive med av handling og personskildringer. Nominert til Lytternes romanpris 2023.

Måtte lese denne boka siden den har fått massive omtaler. Historien i seg selv var interessant, men boka ble tung å lese. Det var utfordrende å skille mellom hva som var fakta og hva som var fiksjon.

Eg liker historien, personene og at Renberg er innleser på lydboka.
Men det som får meg til å gje boka ein svak femmer er at den er for langdryg.
Det er kanskje eit luksusproblem, men eg vert rett og slett for godt kjent med personene.
Sjølve temaet er veldig interessant.

«Historien om verden er også fortellingen om menns behov for å holde kvinner nede»

Bokens handling utspiller seg i byen Lepzig i Tyskland på 1600-tallet.
Femten år gamle Anna Voigt blir mistenkt for å ha drept sitt nyfødte barn som blir funnet nedgravd i urtehagen.

Romanen innleder;

«Anna hadde så vidt gjort seg ferdig med barndommen da de begynte å hugge etter henne. Det mente de var helt nødvendig».

At denne boken omtales som en makaber lesefest er det ingenting å si på.

Renberg besitter en forfatterkunst av de sjeldne. Du kan simpelthen ikke unngå å bli grepet av teksten.
Han har en unik evne til å skildre sårbarhet, bitterhet, hat og forakt, men også de helt enkle tingene som blir så mye større i et så praktfullt litterært verk.
Når jeg leser gråter jeg med Anna, bekymrer meg med moren og blir den fortvilte hevngjerrige faren hennes.
Det var forøvrig kapitlene om Hr. Voigt og hva han ble redusert til som gjorde størst inntrykk på meg.

Renberg får meg, akkurat som han gjorde med «Tollak til Ingeborg» til å se handlingen som utspiller seg gjennom karakterenes øyne. Du lider med dem.

Spennende og medrivende fortalt historie fra 1600-tallet, som bygger på faktiske hendelser

Imponerende research og bra skrevet, men tungt og lite fengende. Gadd ikke lese ferdig. Var nok kjekk og oppslukende for Renberg selv å jobbe med, men ikke noe kjekk å lese…