2024
Omtale fra forlaget
Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi! Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788205569799
EAN 9788205569799
Serie Hekne (3)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1939-1945 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 574
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hadde ventet og lengtet lenge etter denne avslutningen på Mytting sin frodige trilogi om Hekne-slekta. Slukte den i løpet av første helga etter lanseringen. Jeg syns Mytting trekker leseren med inn i historien igjen på en god måte (er jo lenge siden vi leste bind 1 og 2, og det er godt med litt oppfrisking). Syns også at han samler trådene og runder av på en tilfredsstillende måte. Det kom noen tårer hos meg på de siste sidene (ikke ofte det skjer), og Astrid og Kai fikk en verdig avslutning. Boka er, som de forrige, full av eksotiske innslag av folketro, overtro og overnaturlige fenomener. Krigen kommer til Butangen, og vi møter lojalitet og svik, mot og feighet, kjærlighet og hat, ære og vanære, og liv og død. Gode, nære, rørende personskildringer, og passe diskrete doser med historiske fakta. (Liker ikke når forfattere putter inn for mange kunstige avsnitt med for mye historiske opplysninger). Syns nok fremdeles at bok 1 er best. Trilogien er noen av de få bøkene jeg faktisk kunne tenke meg å lese om igjen - da skulle jeg lest sakte og nyte alle detaljene.
Jeg må nok dessverre innrømme at jeg ble litt skuffet over denne, - jeg hadde jo ventet meg så mye! Etter at de to forløperne skåret topp hos meg, så ble det nok bare en femmer på denne. Etter min mening ble handlingen fra krigen for lang, og jeg kom dessverre heller ikke helt under huden på denne yngste Astrid, - det ble for mange «tekniske» fortellinger om hennes sabotørvirksomhet og for lite om henne selv. Hun kapslet seg jo på en måte inn, antagelig på grunn av skrekkopplevelsene hun hadde, - det var jo veldig naturlig, men da fikk ikke vi anledning til å føle ordentlig med henne. Men bevares, - det var helt fantastisk hvordan Mytting til slutt klarte å samle alle trådene i denne store vevnaden, - vi fikk møte både leinebrødre og tvillingsøstre og (dessverre) oppleve den forferdelige skråpånatta, - deilig!
Endelig fikk jeg lest siste bok i denne fantastiske trilogien. Karakterene og bakteppet med 2. verdenskrig er uhyre interessant. Man føler virkelig på hvordan det må ha vært i de mange små bygdene rundt omkring hvor både motstandsfolk og nazister levde side om side. Hvor gjennomsiktig det må ha vært når alle kjenner alle.
En veldig god leseropplevelse, men jeg synes ikke denne når helt opp til de to foregående bøkene i serien. Det er til tider langdrygt. (Mulig jeg banner i kirka nå...) Uansett vil denne trilogien leve lenge i hodet mitt, og stå som en av mine absolutte favorittbøker.
Det er så deilig å finne slike bøker som man gleder seg lenge til å lese og når man får den så vakler man veldig om man skal lese den så fort som mulig fordi den er så utrolig god, eller om man skal drøye lenge, lese bare litt av gangen og nyte den ordentlig fordi man elsker den!
Denne trenger egentlig ingen nærmere forklaring, men gir en nydelig slutt på trilogien om Heknesøstrene og jeg som aldri kjøper romaner er veldig glad for at jeg har disse tre i min egen, fysiske bokhylle og kan lese den om igjen når jeg vil.
Skal verken trille terning eller si så mye om denne, siden få andre har lest den. Kom og hør intervjuet med forfatteren på Kapittel-festivalen i Stavanger 20. september!
Fin avslutning på Heknetrilogien, dog ikke så medrivende og magisk som de to første bøkene. Hjerteskjærende om nazistenes herjinger i Butangen under 2. verdenskrig, et tema som mange har skrevet om. Gode miljø- og personskildringer.
Annerledes enn de to første bøkene i triologien, men en solid bok og en verdig avslutning. Jeg synes Mytting skriver fantastisk godt !
Siste bok i triologien. Ble nok ikke like fascinert som ved de to foregående bøkene, men helt ok.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKarlsen var for ung, han var for dum - han var like dum som han selv hadde vært som ung, det var irriterende å se!
Ikke meningsløst vakre, slik at utseendet kom i veien for dem, men pene slik at det syntes på tredve meters avstand (…)
Det en norsk mor frykter aller mest, livet gjennom, noen vil si det eneste hun er redd for, er at ungene hennes skal fryse.
Han fryktet ikke bare nåtidens dårskap, men også at ettertidens mennesker betraktet seg som vise og ga seg rett til å dømme over hans tid.
Døden er stutt, den, for den som dør. For en død unge gjør vondt livet ut. Dag etter dag, i år etter år.
Sverd blir smidd i glør og herdet i vann. Helter, de smis av vanlige mennesker og herdes av urettferdighet.
Slik hadde Krafft, med all oppdrivelig kløkt og lempe, forsøkt å ro Herrens båt over troslivets grumsete innsjø.
Krafft tenkte seg om. Han hadde for lengst erkjent at det eneste sikre man kan vite om menneskeheten er at den i evighet vil la vanvidd gjenta seg, men i stadig nye former, slik at den er ugjenkjennelig når den kommer. Han fryktet ikke bare nåtidens dårskap, men også at ettertidens mennesker betraktet seg som vise og ga rett til å dømme over hans tid.
Sann tro krevde jo underkastelse til det ubeviselige, ellers var det jo ikke tro. Tro til det som i den ytre verden var umulig. Det lå jo i ordet.
Lenge forløp livet noenlunde menneskekjærlig, til han i året 1617 mottok en papirrull med kongens segl. Det var en av landets første trykte lover. Da han rullet den ut, fikk han se at tittelen var Forordning om Troldfolk og Deris Medvidere. Etter å ha lest loven, satte Krafft seg tungt ned på benken.
Fra nå av hadde han og alle landets befalingsmenn en ny hovedordre: De måtte forfølge trollfolk med full kraft. Hadde noen hatt omgang med Djevelen, bar det strakt til skafottet. Henrettelse uden ald naade.
Bøker eg har lest/hørt i 2023.
2023 var dessverre eit år med dårlig leselyst,
men då er det godt at det finnes lydbøker.