Legender om et selvmord

av (forfatter) og Hilde Stubhaug (gjendikter).

Gyldendal 2011 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.88 (41 terningkast.)

119 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos ark.no

Torbjørn Haukens eksemplar av Legender om et selvmord

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

oversatte noveller

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Se min omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boka inneholder seks fortellinger om en sønn, Roy, og faren hans, som tar selvmord. Roy forsøker å forstå farens død ved å se nærmere på det ulykkelige ekteskapet mellom foreldrene og den nådeløse skilsmissen.

Omtale fra forlaget

Da Roy Fenn er tretten år gammel, tar faren hans livet sitt. I disse delvis selvbiografiske fortellingene følger vi Roy fra han blir født i Alaska, til han vender tilbake tretti år senere for å konfrontere farens død.

Roy er fremdeles en ung gutt da faren hans, en mislykket tannlege og ulykksalig sportsfisker, setter en 44 kaliber magnum til hodet og skyter seg. Hele oppveksten skal Roy vende tilbake til det ene øyeblikket som frarøvet ham barndommen, og som fremdeles holder sin klamme hånd over familien og deres felles historie. Med stor intensitet og oppriktighet, men også med rom for ubehaget, forsøker han å forstå farens død ved å skildre foreldrenes forhold, deres sørgelige ekteskap og nådeløse skilsmisse. Men ikke før han har fått sin revansj, klarer Roy å la farens spøkelse få hvile. I fortellingen Sukkwan Island skildrer Roy et skjebnesvangert eventyr på en isolert hytte langt inne i Alaskas villmark, der far og sønn kun har hverandre å stole på og sønnen tar regien. Legender om et selvmord er en bemerkelsesverdig barsk og følsom samling på seks fortellinger om en far og en sønn, om overlevelse og desillusjonert kjærlighet. David Vann viser en forbløffende observasjonsevne og skaper uforglemmelige karakterer, mektige landskap, klaustrofobiske scener og hjerteskjærende øyeblikk. Samlingen er allerede hyllet av flere kritikere som en amerikansk klassiker.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2011

Format Innbundet

ISBN13 9788205402126

EAN 9788205402126

Språk Bokmål

Sider 242

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

4 29 7 1 0 0

Bokomtaler

Jeg ble dratt motvillig gjennom boka, den er røff, hard og barsk. Tøft tema som beskrives fra skiftende synsvinkler noe som gjør at man får bittelitt innblikk i hvorfor ting skjer. Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Boka, som består av seks noveller, hvor hovedfortellingen er delt i to deler, dreier seg rundt en ung manns liv, og hvordan hans fars selvmord på ulike måter har påvirket det, samt delvis hvordan han håndterer dette selv.

Legender om et selvmord var til tider vanskelig å lese. Ikke grunnet språket, som er solid, til tider muntlig, men på grunn av flere av skildringene, samt håpløsheten i hovednovellen. Boka var tidvis noe forvirrende, og da jeg leste den var jeg usikker på om jeg orket å fullføre. Etter gjennomlesningen sitter jeg igjen med to hovedinntrykk; jeg er glad jeg aldri trenger å lese den igjen, samt at dette er en svært sterk historie som jeg er glad for at jeg har lest. Den forvirrende delen har blitt til det virkemidlet som står igjen som det som hever boka.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

http://thauke2read.blogspot.no/2013/03/vann-legender-om-et-selvmord.html

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Selv om mamma etter skilsmissen hadde vært sammen med den samme mannen i flere år, holdt hun ikke lenge på noen etter at faren min tok livet av seg. Mennene hun gikk ut med da, var som sirkusene som dro gjennom byen vår. De flyttet inn raskt og pakket opp alt de eide, som om de var kommet for å bli. De ville friste oss med ting i sterke farger - blomster, ballonger, fjernstyrte racerbiler - gjøre tryllekunster med skjegget sitt og hendene, gi oss rare kjælenavn (...), og rope ut historien sin dag og natt. Så forsvant de, og det var ikke spor etter dem, de ble ikke nevnt engang, som om de bare var en drøm.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Minner er uendelig mye rikere enn opprinnelsen til dem, oppdaget jeg; å reise tilbake kan bare fjerne en fra minnet. Og fordi minnet ofte er alt livet eller jeget er bygget på, kan det å reise hjem fjerne nettopp det.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Opprinnelig var verden en stor eng, og jorda var flat. Og alle dyr streifet omkring på engen og var uten navn, og alle store ting åt mindre ting, og ingen hadde noen dårlig samvittighet for det. Så kom menneskene, og de krøp sammen på verdens kanter, hårete og dumme og svake, og de formerte seg og de ble så mange og forskrudde og blodtørstige av å vente at verdens kanter begynte å gi etter. Kantene bøyde og buet seg sakte nedover, menn og kvinner og barn kravlet over hverandre for ikke å falle av, og mens de kjempet seg fram klorte de pelsen av ryggen på hverandre til hele menneskeslekten var hårløs og naken og kald og morderisk og klynget seg til kanten av verden.

Faren tok en pause, og Roy sa: Og så da.

Etter en tid støtte kantene endelig sammen. De krummet seg nedover og møttes igjen og ble til jordkloden, og vekten av dette som skjedde fikk verden til å begynne å spinne og menneske og dyr sluttet å falle av. Da så mennesket på mennesket, og siden vi alle var så stygge uten pels og med babyer som så ut som potetbiller, spredte vi oss ut og vi slaktet dyr og kledde oss mer anstendig i dyrepels.

Ha, sa Roy. Men så da?

Etter det blir alt for komplisert til å fortelle om. En gang etter det kom skyldfølelsen og skilsmissen og penger og skattemyndighetene og alt gikk til helvete.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Neste dag kom sakte. En tynn, grå linje - eller kanskje en blå, ikke så mørk - og så konturene av toppene som syntes opplyst av seg selv, og deretter et raskere lyn over dem til ytterkantene sto i brann og det med ett var hvitt overalt og den oransje sola steg i tynne, segmenterte linjer mellom to topper og vokste seg tung og gul og gled inn i verden for varm til å se på.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Da pikkelsskivene hadde sunket lenger ned, vugget de som sovende fisk like over den rosa og blå grusen, og de ekte fiskene vugget stille ved siden av dem, som om de var omgitt av mykt gress og vannliljeblader som hadde sunket til bunns. Det var et vakkert syn, og i dette skjønnhetens øyeblikk strakte jeg meg fram. Jeg trykket hendene og ansiktet mot glasset og myste inn i det tause, svarte i midten av et av de sølvøynene. Det føltes som om jeg også fløt, vugget sakte, merkelig malplassert, og i et glimt merket jeg at jeg kjente vuggebevegelsen, og idet jeg fornemmet at jeg fornemmet, forsto jeg at jeg var meg. Dette distraherte meg; så glemte jeg hva som hadde distrahert meg, mistet interessen for fiskene og gled, etter å ha trasket over linoleumsgulvet på kjøkkenet, ut i det myke, mørke regnet igjen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Mannfolk," sa moren min, "er fulle av overraskelser. De er alltid en annen enn du trodde." Jeg begynte å se for meg at alle menn gikk rundt i kostymer, at alle sammen hadde en glidelås nede på ryggen et sted. Så gikk det opp for meg at jeg også ville bli mann en dag, og jeg lurte på dette med glidelåsen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Opprinnelig var verden en stor eng, og jorda var flat. Og alle dyrene streifet omkring på engene og var uten navn, og alle store ting åt mindre ting, og ingen hadde noen dårlig samvittighet for det. Så kom menneskene, og de krøp sammen på verdens kanter, hårete og dumme og svake, og de formerte seg og de ble så mange og forskrudde og blodtørstige av å vente at verdens kanter begynte å gi etter. Kantene bøyde og buet seg sakte nedover, menn og kvinner og barn kravlet over hverandre for ikke å falle av, og mens de kjempet seg fram klorte de pelsen av ryggen på hverandre til hele menneskheten var hårløs og naken og kald og morderisk og klynget seg til kanten av verden.
Faren tok en pause, og Roy sa: Og så da.
Etter en tid støtte kantene endelig sammen. De krummet seg nedover og møttes igjen og ble til jordkloden, og vekten av dette som skjedde fikk verden til å begynne å spinne og menneskene og dyr sluttet å falle av. Da så mennesket på mennesket, og siden vi alle var så stygge uten pels og med babyer som så ut som potetbiller, spredte vi oss ut og vi slaktet dyr og kledde oss mer anstendig i dyrepels.
Ha, sa Roy. Men så da?
Etter det blir alt for komplisert til å fortelle om. En gang etter det kom skyldfølelsen og skilsmissen og penger og skattemyndighetene og alt gikk til helvete.
Mener du at alt gikk til helvete da du giftet deg med mamma?
Faren så på ham med et blikk som gjorde det klart at Roy hadde gått for langt. Nei, det gikk til helvete en god stund før det, tror jeg. Men det er vanskelig å si når.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Roy visste at denne skuffelsen av en eller annen grunn var verre for faren enn de andre skuffelsene hadde vært. Hvis Roy sa noe nå, tvilte han på at faren ville høre på han. Og han hadde forstått denne siden ved faren, at han ofte forsvant inn i sine egne tanker og ikke kunne nås, og at denne tiden han var alene og tenkte, ikke var bra for ham, at han alltid sank dypere når han var der inne.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Roy så på denne morske, ubarberte faren når han jobbet, det kalde regnet dryppet fra nesetuppen. Da virket han like solid som en steinfigur, og alle tankene hans like uforanderlige, og Roy kunne ikke få denne faren til å passe med den andre, han som gråt og var fortvilet og ikke hadde noe bestandig over seg. Selv om Roy hadde hukommelse, var det ikke desto mindre som om den faren han var sammen med der og da, var den eneste faren som kunne finnes, som om de begge til hver sin tid kunne viske ut den andre fullstendig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Jord" av David Vann
  • "Caribou Island" av David Vann
  • "Goat mountain" av David Vann
  • "Frukthagen" av Cormac McCarthy
  • "Ville veier - nye historier fra Wyoming" av E. Annie Proulx
  • "Tiggerpiken - fortellinger om Flo og Rose" av Alice Munro
  • "Mørkerom" av Anders Lunde
  • "Mesteren - roman" av Colm Tóibín
  • "Fortellingen om sju bål - roman" av Johan B. Mjønes
  • "Alice" av Judith Hermann
  • "Sommerhus, senere - fortellinger" av Judith Hermann
  • "Morels oppfinnelse" av Adolfo Bioy Casares
Alle bokanbefalinger for dette verket