Legender om et selvmord

av (forfatter) og Hilde Stubhaug (gjendikter).

Gyldendal 2012 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.88 (41 terningkast.)

118 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boka inneholder seks fortellinger om en sønn, Roy, og faren hans, som tar selvmord. Roy forsøker å forstå farens død ved å se nærmere på det ulykkelige ekteskapet mellom foreldrene og den nådeløse skilsmissen.

Omtale fra forlaget

Allerede hyllet av flere kritikere som en amerikansk klassiker. Skramrost også av en samlet norsk kritikerstand.

Da Roy Fenn er 13 år gammel, tar faren hans livet sitt. I disse delvis selvbiografiske fortellingene følger vi Roy fra han blir født i Alaska, til han vender tilbake 30 år senere for å konfrontere farens død.
«En fantastisk medrivende og uvanlig bok.»Valerie Kubens, Fædrelandsvennen
«? gripende fortellerkunst av ypperste merke.»Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«? boka får fantastiske kritikker i alle land den kommer ut, og sammenlignes blant andre med Cormac McCarthys Veien. Puh!»Kjetil Skotte, OA
«Vann skildrer den totale ensomheten med en dundrende intensitet.» Ole Øyvind Sand Holth, Dagbladet
«Metoden hans er både velkjent og original og skaper en sjeldent intens leseropplevelse.»Ane Farsethås, Dagens Næringsliv
«For en bok! ? Sjelden sterk litteratur om kjærlighet, savn, sorg og selvmord.»Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen
«? verket gjør dypt inntrykk.» Kjell Olaf Jensen, Dagsavisen
Om David Vann på Wikipedia

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2012

Format Heftet

ISBN13 9788205422957

EAN 9788205422957

Serie Gyldendal pocket

Språk Bokmål

Sider 242

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

4 29 7 1 0 0

Bokomtaler

Jeg ble dratt motvillig gjennom boka, den er røff, hard og barsk. Tøft tema som beskrives fra skiftende synsvinkler noe som gjør at man får bittelitt innblikk i hvorfor ting skjer. Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Boka, som består av seks noveller, hvor hovedfortellingen er delt i to deler, dreier seg rundt en ung manns liv, og hvordan hans fars selvmord på ulike måter har påvirket det, samt delvis hvordan han håndterer dette selv.

Legender om et selvmord var til tider vanskelig å lese. Ikke grunnet språket, som er solid, til tider muntlig, men på grunn av flere av skildringene, samt håpløsheten i hovednovellen. Boka var tidvis noe forvirrende, og da jeg leste den var jeg usikker på om jeg orket å fullføre. Etter gjennomlesningen sitter jeg igjen med to hovedinntrykk; jeg er glad jeg aldri trenger å lese den igjen, samt at dette er en svært sterk historie som jeg er glad for at jeg har lest. Den forvirrende delen har blitt til det virkemidlet som står igjen som det som hever boka.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

http://thauke2read.blogspot.no/2013/03/vann-legender-om-et-selvmord.html

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Selv om mamma etter skilsmissen hadde vært sammen med den samme mannen i flere år, holdt hun ikke lenge på noen etter at faren min tok livet av seg. Mennene hun gikk ut med da, var som sirkusene som dro gjennom byen vår. De flyttet inn raskt og pakket opp alt de eide, som om de var kommet for å bli. De ville friste oss med ting i sterke farger - blomster, ballonger, fjernstyrte racerbiler - gjøre tryllekunster med skjegget sitt og hendene, gi oss rare kjælenavn (...), og rope ut historien sin dag og natt. Så forsvant de, og det var ikke spor etter dem, de ble ikke nevnt engang, som om de bare var en drøm.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Minner er uendelig mye rikere enn opprinnelsen til dem, oppdaget jeg; å reise tilbake kan bare fjerne en fra minnet. Og fordi minnet ofte er alt livet eller jeget er bygget på, kan det å reise hjem fjerne nettopp det.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Opprinnelig var verden en stor eng, og jorda var flat. Og alle dyr streifet omkring på engen og var uten navn, og alle store ting åt mindre ting, og ingen hadde noen dårlig samvittighet for det. Så kom menneskene, og de krøp sammen på verdens kanter, hårete og dumme og svake, og de formerte seg og de ble så mange og forskrudde og blodtørstige av å vente at verdens kanter begynte å gi etter. Kantene bøyde og buet seg sakte nedover, menn og kvinner og barn kravlet over hverandre for ikke å falle av, og mens de kjempet seg fram klorte de pelsen av ryggen på hverandre til hele menneskeslekten var hårløs og naken og kald og morderisk og klynget seg til kanten av verden.

Faren tok en pause, og Roy sa: Og så da.

Etter en tid støtte kantene endelig sammen. De krummet seg nedover og møttes igjen og ble til jordkloden, og vekten av dette som skjedde fikk verden til å begynne å spinne og menneske og dyr sluttet å falle av. Da så mennesket på mennesket, og siden vi alle var så stygge uten pels og med babyer som så ut som potetbiller, spredte vi oss ut og vi slaktet dyr og kledde oss mer anstendig i dyrepels.

Ha, sa Roy. Men så da?

Etter det blir alt for komplisert til å fortelle om. En gang etter det kom skyldfølelsen og skilsmissen og penger og skattemyndighetene og alt gikk til helvete.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Neste dag kom sakte. En tynn, grå linje - eller kanskje en blå, ikke så mørk - og så konturene av toppene som syntes opplyst av seg selv, og deretter et raskere lyn over dem til ytterkantene sto i brann og det med ett var hvitt overalt og den oransje sola steg i tynne, segmenterte linjer mellom to topper og vokste seg tung og gul og gled inn i verden for varm til å se på.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Da pikkelsskivene hadde sunket lenger ned, vugget de som sovende fisk like over den rosa og blå grusen, og de ekte fiskene vugget stille ved siden av dem, som om de var omgitt av mykt gress og vannliljeblader som hadde sunket til bunns. Det var et vakkert syn, og i dette skjønnhetens øyeblikk strakte jeg meg fram. Jeg trykket hendene og ansiktet mot glasset og myste inn i det tause, svarte i midten av et av de sølvøynene. Det føltes som om jeg også fløt, vugget sakte, merkelig malplassert, og i et glimt merket jeg at jeg kjente vuggebevegelsen, og idet jeg fornemmet at jeg fornemmet, forsto jeg at jeg var meg. Dette distraherte meg; så glemte jeg hva som hadde distrahert meg, mistet interessen for fiskene og gled, etter å ha trasket over linoleumsgulvet på kjøkkenet, ut i det myke, mørke regnet igjen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Jord" av David Vann
  • "Caribou Island" av David Vann
  • "Goat mountain" av David Vann
  • "Frukthagen" av Cormac McCarthy
  • "Ville veier - nye historier fra Wyoming" av Annie Proulx
  • "Tiggerpiken - fortellinger om Flo og Rose" av Alice Munro
  • "Mesteren - roman" av Colm Tóibín
  • "Mørkerom" av Anders Lunde
  • "Sommerhus, senere - fortellinger" av Judith Hermann
  • "Fortellingen om sju bål - roman" av Johan B. Mjønes
  • "Morels oppfinnelse" av Adolfo Bioy Casares
  • "Agaat" av Marlene Van Niekerk
Alle bokanbefalinger for dette verket