Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Arne Gunnar Larsen er sosialdemokrat, arkitekt og planleggingssjef i OBOS. Han har "en voldsom lengsel etter folket", og denne lengselen tar han konsekvensen av. Han bruter ut av ekteskapet og flytter fra St. Hanshaugen til det Romsås han selv har vært med på å planlegge, der "arkitekturen skulle være en hyllest til det menneskelige samvær". AGs møte med den moderne norske drabantbyen blir imidlertid et møte med det store Fraværet, inntil han former et merkelig vennskap med naboparet, et vennskap som får fatale konsekvenser.
I Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige låner Solstad trekk fra populærlitterære genre som thrilleren og melodramaet. Samtidig er dette en roman som kommenterer sin egen tilblivelse, der forfatteren Dag Solstad selv opptrer og kommenterer sitt eget prosjekt, i tillegg til at han diskuterer sine tidligere romaner med hovedpersonen. Solstads forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige ved den moderne norske levemåten provoserte både lesere og kritikere.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788270949359
EAN 9788270949359
Serier Solstad, D. Samlede verker 1-22. Bindene selges også enkeltvis Solstad, D. Samlede verker. Bd. 1-19. Bindene selges også enkeltvis Albatross
Språk Bokmål
Sider 174
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg hadde ikke ord for å beskrive det jeg nå følte, og derfor gjorde jeg det eneste jeg i denne situasjonen fant det forsvarlig å gjøre. Jeg reiste meg opp og BRØLTE.
Det forekommer meg at de som bor her kanskje trives. Bare mistanken om det gjør meg stiv av skrekk.
Å være ensom. Hadde han vært en ung mann kunne det ha hatt noe vakkert over seg. Men en ensom mann på 42 år? Det har noe stakkarslig over seg.
Og var det ikke Jon Michelet som satt der borte? I en krok for seg sjøl, i fortrolig samtale med en mørk og lodden feminist, som utstrålte en merkverdig dyrisk parfyme (blei det hviska om)? Å, jo så menn! Og der skrider Edvard Hoem verdig igjennom lokalet, og hilser vennlig til alle, både til høyre og venstre.
Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til den voksende tendensen mot lengre titler i moderne samtidslitteratur. I denne listen har jeg samlet sammen de mest poetiske, nye som eldre. Og i tråd med temaet er listen også ganske lang.
Bøker som har gitt meg uforutsigbare, høylydte latterutbrudd, enten humoren var intendert eller ikke. Tegneserier er ikke med her, for de ler jeg så ofte av. Med ett unntak: Jan Stenmark, fordi han er så utypisk. Ellers er det stort sett skjønnlitteratur, med et par unntak: Kon-Tiki (Heyerdahl viser seg å være veldig vittig, spesielt når han underdriver), og Knakk (hva er det for slags sjanger egentlig?). OBS: Tilfeldig rekkefølge. Knakk er nok aller morsomst.
En liste for meg selv, men jeg tar likevel imot innspill, særlig nyere poesi.