Du har nok rett... tenk om det var mulig å sitte med noe bokrelatert hele dagen! Å himmel, det hadde vært herlig! Ser på morsan om dagen, jeg må komme med bokforsyninger til henne, for nå har hun en sånn leseperiode igjen. Hun tusler gjennom 3-400 sider om dagen på gode dager. Jeg ble nettopp ferdig med ei Murakami-novelle mens jeg spiste, så det ble vel dagens porsjon, antageligvis. Ca 35 sider... :-D
Har ikke kjennskap til akkurat dette bladet, men har du forespurt i bruktbokhandler som også har blader? Beste slike butikken jeg vet om er en seriøs, offline bruktbokhandel i Gamlebyen i Fredrikstad. Mens jeg bodde i Østfold var det dit jeg dro for å spørre innehaveren etter spesielle ting. Telefonnummer står her.
Nei, det er ikke så mye, jeg leser en forsvinnende liten del av døgnet, egentlig. Da jeg jobba 15-timers dager hadde jeg så behov for å være alene og lese en time på senga at jeg fikk lest atskillig mer. Hva med deg? Leser du litt hver dag? Eller blir du sittende og lese ei bok på en (eller tre) dag?
It is only when nothing is considered sacred that this destruction is able to occur. The origins of androcentrism are written into Genesis as a dominator meme, the script runs thus: everything belongs to us and for us, amen. It is a rapists charter. Christianity has been laid aside, the justifications have changed, but the mechanism remains flexing its iron jaws. Jahweh is now the market piggybacking on industrial civilisation, the tools it has are more than bronze axes, its appetites insatiable, rare earths, metals, oils, gas, animals, fish, birds, plants, cattle, men. John Michael Greer highlights the logical fallacy of infinite growth on a finite planet, but this is the slogan of those who will cut down your last trees, poison your last wells and slaughter your people. It is a continuation of the actions we find enshrined in Isaiah. We may be called perverse for our beliefs, but this is an obscenity. We must engage in deliberate enchantment, draw the line which cannot be crossed. Our land, our ancestors, our bodies and our kin are inviolable. Our enemies can be slain.
Our civilization is not one of life. It is not the lioness muzzling the breath from a gazelle, nor the striving of a virus, nor the honesty of a bronze blade. It has no sense or awareness, no presence or orientation.
Witchcraft is defined in that it acts. This is not a path of contemplation, but of engagement. There can be only one reason to engage, and that is that the action is imperative. Witchcraft grew from need. In shamanic culture the role is very clear. The shaman is expected to deal with issues of life and death on a daily basis. Hunger is a reality, starvation, war, disease, cursing, theft, murder, childbirth, hunting. For us, huddled in the narrow apse of the technological age, these concerns seem remote. Each of these skills has been prised from us. The shaman must act because the stakes are high, it is survival, life that hangs in the balance. He is expected by his community to produce results, or be considered worthless. His night flights have purpose, his cures and curses are in demand. His reading of omens, his telling of story, his organising of hunt or war, are vital. Compare this to the state of the West. Our ritual specialists do not have to demonstrate any competence or effect. There is no need but simply want. With nothing to play for, with no stakes on the table, the game inevitably becomes an empty charade.
Jeg leste 6 bøker i januar, den beste var DNA av Yrsa Sigurđardóttir. Det blir litt krim på meg vanligvis, så det krever litt å imponere meg, og det gjorde denne boka. Vil si den er så god at den fremstår som feilfri.
Ellers syns jeg det var en fornøyelse å lese Vindeltorn av Tone Almhjell, selv om jeg bare ga den en (sterk) firer. Den er for størrelsen til 6. klassingen min og oppover, men endte opp med å lese den alene.
Må innrømme jeg ikke forstår helt opplegget. Guttungen kunne trenge mer drahjelp, men jeg vil ikke si det er særlig visuelt hva vi kan bidra med. Det er jo bare å la andre drive reisa forover. Troféer på profilen? Guttungen kvir seg for å opprette profil enda et sted. Hva er egentlig premien?
Sender med lenke til tante Wiki: To the Lighthouse. Så nettopp at handlingen er satt til Isle of Skye, der hadde jeg en herlig ferie en gang.
Jeg har en annen klassiker jeg ser enkelte har et anstrengt forhold til. Kanskje fordi den virker dyp? Jeg ser også at endel av omtalene er flere år gamle, så jeg våger meg på Til fyret av Virginia Woolf. Jeg fant nettopp mitt eksemplar - i "gi bort"-hylla på det lokale biblioteket. Se på omtalen, denne ber jo om å leses. Jeg må lese den uansett utfall her...
Har endret profilnavn og får ikke sendt deg pm om det. Vil gjerne nominere denne gangen og muligens bli med å lese uansett resultat. Hvis du trykker på lenken Wolfcat kommer du ingen steder... ;)
Enkelt søk forteller her at tredje bok ikke har noen offisiell slippdato, siden ble sist oppdatert for 7 dager siden. Slo det opp fordi jeg ikke har hørt om disse før.
"Jeg skulle gjerne ha opplevd disse følelsene mens jeg var ung," sa Tokai. "Da ville jeg kanskje ha utviklet antistoffer. "
Hvis det bare var så enkelt, tenkte jeg. Jeg kjente mange mennesker som drasset på latente og ondskapsfulle sykdommer uten å utvikle noen form for antistoffer.
Et resultat av å gå på oppdagelsesferd i ungdomshyllene på biblioteket med 11 - åringen. Fornøyelig og actionfylt, sånn søt blanding av nestenvoksent og litt bråmodent naivt. Livsbejaende og underholdende, jeg lot meg rive med, jeg. Flott og sterk jente i hovedrollen, dere omkring de 12 og deres foreldre, her er en spennende "familiebok"!
Du har nok rett i at den skiller seg ut, bl.a. tidsepoken den ble skrevet. Jeg har kikket over bredden av titler og korte omtaler innen dystopien, for jeg visste ikke helt alt som ville innbefattes. Da så jeg at en heller stor andel omhandlet "vegg", "kuppel" eller usunne diktatur som skal si hvem hun skal matches med -
Slike stereotypier høres fort så annenrangs ut at hvis det er noe som skiller seg ut, lar det seg ikke oppdage ved første øyekast på vaskeseddelen, i hvert fall... :-P
Denne er imidlertid ført opp på ønskelista. Og du - det var en god redegjørelse!
Hatt den liggende omkring halvlest i ca et halvt år, for jeg syns den var daukjedelig. Tar den seg opp så den blir "verdt det" om jeg leser den ferdig? Eller bør den rett til bruktbokhandelen?
Får jeg spørre - jeg kommer ikke til å hive meg umiddelbart inn i dystopi-sirkelen - men jeg har lagt merke til et forbløffende fenomen i dystopi: utrolig mange historier inneholder en vegg eller en kuppel hvor skillelinja går mellom "riktig" og "gal" side, hvorfor akkurat den boka? Jeg burde kanskje spørre i dystopi-sirkelen, men jeg ser du leser med god bredde...
Brukbart det her, ja. Forsto ikke alltid den logiske sammenheng mellom ting, litt lite forklart eller kanskje at potensialet ikke ble nyttet fullt ut. Men det er veldig fint å se fantasy for litt yngre lesere, jeg har sendt denne videre til guttungen min på snaut 12 år. Kan hende han blir forvirret, men historien var i grunnen god. Bare litt lite ambisiøs... ikke forfatterens feil at jeg er veldig kravstor til fantasy! Mitt første møte med sjangeren var tross alt med den evige mester, J. R. R. Tolkien, for et kvart århundre siden... :-P Tone Almhjell hører jeg gjerne mer fra.
Hvorfor ikke låne Henrik Ibsens skrifter 5 + Kommentarbindet
Sier meg enig og håper André tar en opptelling!