Bokelskere.no

Jeg greier ikke helt å slutte meg til halleluja-koret. For meg ble Stoner en altfor fjern, motsetningsfylt skikkelse til at jeg klarte å ta ham på alvor. En lidenskapelig moralist i noen situasjoner, merkelig likegyldig i andre sammenhenger der man skulle tro han ville mobilisere litt "guts". Lidenskapelig opptatt av undervisning og formidling til studenter, men resignert, følelsesløs og tafatt i sin egen familie. Egentlig syntes jeg kona hans var en mye mer interessant figur - henne skulle jeg gjerne ha visst litt mer om.

Ei god bok, for all del, men den fikk ingen strenger til å vibrere i mitt leserhjerte.

Hatt den liggende omkring halvlest i ca et halvt år, for jeg syns den var daukjedelig. Tar den seg opp så den blir "verdt det" om jeg leser den ferdig? Eller bør den rett til bruktbokhandelen?

Vanskelig å komme med noe råd her. Den "stillferdige" skrivestilen fortsetter gjennom hele boka. Selve handlingen byr på både intriger, dramatikk og kjærlighet, men hovedpersonen forblir den samme tafatte dusten som finner seg i det meste uten protester. Dette er en skikkelse jeg ikke tror på, og min vurdering av boka er selvfølgelig farget av det. Jeg foreslår at du leser et par kapitler til, for å "komme inn i stemningen" igjen etter et halvt års pause. Hvis den fortsatt kjeder deg, er det like greit å droppe den.